Dobbeltmoral i regjeringens klimapolitikk

I spørretimen i dag tok Venstres Gunnar Kvassheim opp om regjeringen vil slette en kvotereserve som planlegges solgt med en inntekt på om lag 2,5 mrd. kroner. Til tross for at flere har pekt på dette om et effektivt klimatiltak ville verken Finansministeren eller Miljøvernministeren vurdere dette.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


I spørretimen i dag stilte Kvassheim følgende spørsmål til finansministeren:

I inneværende års statsbudsjett legger Regjeringen opp til salg av 13,5 millioner klimakvoter i det europeiske klimakvotehandelssystemet, med en budsjettert salgsinntekt på drøye 2,5 mrd kroner. En ting er at prisen på klimakvoter nærmest er halvert i forhold til Regjeringens anslag og at inntektene dermed er dramatisk redusert, enn annen sak er miljøkonsekvensene av dette salget.

I realiteten innebærer jo dette at den norske stat tjener penger på å selge forurensing. Dette i en tid hvor de norske CO2-utslippene er rekordhøye — og Norge har store inntekter fra olje- og gassindustrien som er en betydelig bidragsyter til de norske klimagassutslippene. Og mens regjeringen tjener milliarder på å selge andre land muligheten til å øke sine utslipp, oppfordrer den samme regjering samtidig forbrukere i Norge til å bruke penger på å kjøpe opp og slette klimakvoter fra markedet. Dette er dobbeltmoral.

Det foregår nå en politisk mobilisering som støttes av alt fra NHO til Naturvernforbundet om at regjeringen i stedet for å selge muligheter for økt forurensing i andre land i stedet sletter kvotene og dermed reduserer klimagassutslippene med 13,5 mill tonn.

Er dette noe finansministeren vil vurdere i forbindelse med revidert budsjett? I så fall tror jeg hun kan regne med Stortingets fulle tilslutning.

Finansministeren svarte at regjeringen ikke har vurdert å slette disse kvotene.

Etter det nedslående svaret stilte Kvassheim oppfølgende spørsmål til Miljøvernministeren:

Ved å slette kvotene framfor å selge dem, ville Norge også økt sin overoppfyllelse av Kyoto-protokollen med 25 % i stedet for 10 %.

Når miljøvernministeren tidligere har blitt konfrontert med dette dilemmaet svarer at det ville hatt liten betydning for kvoteprisene om vi lot være å selge. Erfaringene så langt har vist det motsatte. Prisene har blitt nær halvert fordi det er alt for mange kvoter i omsetning.

Leder av Lavutslippsutvalget, Jørgen Randers mener at det er ganske fattigslig av et så rikt land som Norge å selge kvotene

– Det hadde vært mye flottere med en demonstrasjon av Norges vilje til å gå foran i klimakampen dersom man valgte å slette kvotene vi har til overs, i stedet for å selge dem. Nå er vi med på å utsette løsningen på klimaproblemene, når vi kunne ha slettet kvotene og bidratt til en global klimaløsning, har Randers uttalt.

Mener miljøvernministeren at Jørgen Randers tar feil?

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) svarte at han ikke ville prioritere å bruke pengene på å slette klimakvoter, men ville heller støtte teknologiutvikling og nye løsninger.

Miljøvernministeren kunne senere i spørretimen bekrefte at Norge sammen med en rekke andre land satser betydelig på kvoter i klimaarbeidet.

Trine Skei Grande (V) tok senere i spørretimen opp med miljøvernministeren om det kunne være et godt initiativ å slette kvotene i forbindelse med klimamøte i København

Miljøvernminister Erik Solheim var ikke enig at det var den beste prioriteringen av ressurser.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**