Venstre prioriterer kunnskap i skolen

SVs Snorre Valen hevder i Adressa 15. april at Venstre har en identitetskrise i kunnskapspolitikken. – Dersom det er ett parti som utmerker seg som forvirret i forhold til kunnskap er det Valens eget parti, som har styrt Kunnskapsdepartementet de siste årene, skriver Guri Melby og Trine Skei Grande i et svarinnlegg som du kan lese her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


SVs endeløse forvirring
Av nestleder Trine Skei Grande og stortingskandidat Guri Melby (V).

Guri Melby

Guri Melby

SVs Snorre Valen hevder i Adressa 15. april at Venstre har en identitetskrise i kunnskapspolitikken. Mon det. Dersom det er ett parti som utmerker seg som forvirret i forhold til kunnskap er det Valens eget parti, som har styrt Kunnskapsdepartementet de siste årene.

Mens SV var redd for at elevene måtte lære seg gangetabellen og skulle innføre kylling og pasta for alle i forrige valgkamp, var Venstres hovedprioritering å styrke Kunnskapsløftet som vi stod på barrikadene for å få på plass. Etter at SV kom i regjering har de imidlertid vært mer enn villig til å videreføre denne reformen, og det er derfor et paradoks at Valen er kritisk til Venstres innsats i denne forbindelse.

Trine Skei Grande

Trine Skei Grande

I 2007 begravde tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal SVs kongstanker fra 2005 ved å slå fast av SV hadde valgt feil i skolepolitikken og "tatt litt for lett på dette med kunnskap". Nå er imidlertid Djupedal på vei ut av politikken, og vi registrerer at SV etter sitt landsmøte på nytt rendyrker store deler av sin mislykkede politikk fra forrige valgkamp.

Verken heldagsskole eller skolemåltid — denne gang riktignok bare kaldt — er det som vil løfte norsk skole til det nivå den må ligge på. Ei heller er SVs prinsippløse kamp mot et fåtall friskoler og foreldrenes rett til å velge en farbar vei å gå. Men det er altså dette som er SVs resept for norsk skole i kommende stortingsperiode.

Etter vår mening bør Valen og SV ta et endelig oppgjør med sine egen forvirrede kunnskapspolitikk — slik Djupedal begynte med før han forlot statsrådsstolen. Et oppgjør med troen på at det ikke skal stilles krav, og at fagkunnskap ikke er så nøye, betyr selvsagt ikke en tilbakevending til fortidens mer autoritære læreformer, enda mer sentralisert styring av skolen, eller nedvurdering av praktisk-estetiske fag, trivsel og sosial trygghet. Det er verdt å understreke at en satsing på kunnskap og det å ha rom for praktiske tilvalgsfag og individuelle løsninger for teoritrøtt ungdom slett ikke er noen motsetning,

Venstre tør si at det er noe som er viktigere enn alt annet i skolepolitikken, og vil prioritere deretter. Det nytter for eksempel ikke å snakke pent om lærerne dersom man i handling ikke vil prioritere mange nok lærere, mer videreutdanning og en forbedret femårig lærerutdanning. Det nytter heller ikke å snakke om kunnskap i skolen dersom man ikke vil slå fast at skolen skal være et sted for å lære — ikke bare å være.

Valen bør for øvrig også merke seg at Venstre aldri har tatt til orde for å lokke foreldre til foreldremøter med pizza. Det er i og for seg sympatisk nok, og noe som i praksis sikkert gjennomføres mange steder uten at politikere blander seg inn, men vi forventer at en stortingskandidat er mer etterrettelig enn å tillegge Venstre forslag vi aldri har fremmet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**