Dette synet burde være godt kjent for de aller fleste, Venstre har i flere år tatt til orde for en opprusting av fellesskolen. At SV angriper rektor og Venstrepolitiker Terje Bjøro her i avisen 8. april, synes derfor å være mer enn merkelig.
Landsmøtet i Sosialistisk Venstreparti vedtok å legge ned privatskolene. Dette er en ærlig sak, partiet brenner åpenbart for sitt standpunkt her. Men hvorfor stusser SV over reaksjonene som kommer? Hva hadde dere ventet dere? Jeg mener det er ufint å angripe annerledes tenkende i denne saken.
Den offentlige skolen og privatskolene har i alle år ufylt hverandre. Privatskoleloven kom ikke "flytende på ei fjøl", men har blitt kjempet frem og er selvsagt kommet for å bli. Vi lever fremdeles i et demokrati her på berget. Friheten vår er også kjempet frem, og selvsagt vil vi opprettholde valgfriheten for norsk ungdom og deres foreldre. For Venstre er alle mennesker likeverdige, men ingen er like. Derfor settes enkeltmennesket i sentrum — ikke grupper eller klasser. Vi ser frihet som en forutseting for å ta ansvar for egne handlinger og hensyn til våre medmennesker.
Når det gjelder fellesskolen, har det nå i flere år vist seg at kvaliteten er mangelfull. Det foreligger seriøs forskning som dokumenterer dette. Det vises til manglende ferdigheter på flere fagområder, på enkelte skoler også til klasseuro i en slik grad at det hindrer læringsutbytte. Alt i alt har vi hørt at norske elever gjør det dårligere enn elever i land vi liker å sammenlikne oss med, samtidig som Norge ligger på topp når det gjelder utgifter til skoleverket, paradoksalt nok.
SV ønsker — ifølge bystyremedlem Ivar Johansen — å møte disse problemene ved å innføre flere timer, skikkelig mat og fysisk aktivitet, styrking av skolefritidsordningen m.m.. Han påberoper seg "alminnelig folkevett" og slår om seg med vakre ord og vendinger om hvor fortreffelig de vil gjøre den offentlige skolen og hvor destruktivt privatskolene vil fungere!
Det er noen blant oss som for lengst har fattet at man må knekke egg for å lage omelett! Vi må ha mot til å kalle en spade for en spade når det gjelder opprustingen av norsk skole, uten at det behøver å gå utover eller virke sårende i forhold til det som fungerer bra ved dagens skole.
Her er Venstre klar i sine ønskemål, nemlig en skole for kunnskap og like muligheter. De ønsker å styrke den offentlige skolen gjennom å gjenreise respekten for læreren. Alle skal gis muligheter til å utnytte sine evner og sin skaperkraft. Venstre vil styrke selve lærerrollen og gi læreren en systematisk kompetanseheving og mer ansvar til den enkelte. Dette vil være med på å sikre bedre arbeidsro i skolen. Den enkelte skole bør også gis større grad av selvbestemmelse. Videre må spesialpedagogisk kompetanse være på plass fra første skoledag og tilgjengelig så nær elevene som mulig. At tilstrekkelig økonomiske midler stilles til rådighet, er en selvfølge.
I sin artikkel tillegger Ivar Johansen "høyresida" — les Venstre – synspunkter de ikke har, for så å angripe disse, en øvelse SV stadig blir mer og mer rutinert i etter hvert som valget nærmer seg. Også det siste moraliserende og retoriske avsnittet føyer seg pent inn i dette mønsteret — eller kan det være at angrep er det beste forsvar?