Rogaland tar opp barnevernet på landsmøtet

Rogaland Venstre reiser barnevernet som egen sak på Venstres landsmøte i Stavanger i slutten av april. Etter den opprivende striden om akuttplasser i barnevernet i vinter, mener partiet det er nødvendig med en styrking av førstelinjetjenesten og lovfestet rett til ettervern. Det foreslås også å endre organiseringen av Bufetat slik at folkevalgte igjen inntar en ombudsrolle.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Barnevernssjefen i Stavanger kommune karakteriserte tidligere i vinter situasjonen i barnevernet i Rogaland som «uforsvarlig og uakseptabel». Venstre spilte en sentral rolle for å finne en akseptabel løsning på de akutte utfordringene, les mer her >>
Krisen i barnevernet i vinter har poengert behovet for en gjennomgang og endret organisering.

Her er hele resolusjonen Rogaland Venstre foreslår på Venstres landsmøte:

Tiltak for et styrket og mer helhetlig barnevern

Venstres landsmøte vil styrke førstelinjetjenesten i barnevernet, lovfeste retten til ettervern og gi kommuner med store og gode nok fagmiljø ansvar for det som i dag er statens barnevernsoppgaver.

Statens Helsetilsyns ferske tilsynsrapport om det kommunale barnevernet gi grunn til bekymring: Mange barn og unge fanges ikke opp til rett tid og får de riktige tjenestene. Problemer som oppstår i ungdomsårene med rus, vold og kriminalitet kunne nok vært avverget dersom riktig hjelp hadde blitt gitt til riktig tid. Venstre mener en styrking av barnevernets førstelinjetjeneste må være den viktigste prioriteringen innen barnevernet.

Barnevernsbarn mangler ofte det nettverket en stabil primærfamilie kan tilby. Derfor må ikke barnevernets tilbud til ungdommen opphøre plutselig ved oppnådd myndighetsalder. I dag er det opp til hver enkelt kommune om de ønsker å tilby barn som har vært under omsorg hos barnevernet ettervern. For at det skal være ungdommens beste som avgjør tilbud om ettervern eller ikke, vil Venstre lovfeste retten til ettervern frem til 23 år.

Venstre mener dagens tonivåsinndeling av barnevernet fører til ansvarspulverisering.
Venstre ønsker at kommuner med store og gode nok fagmiljø får lov til å overta statens barnevernsoppgaver, slik at man sikrer en mer helhetlig organisering av barnevernet. Trondheim Kommune fikk som en forsøksordning overta barnevernsoppgavene til staten i 2004, og dette forsøket ble I evalueringen anbefalt videreført. Dessverre sa den rødgrønne regjeringen nei til det.

Venstre vil:
•Øke bevilgningene til barnevernets førstelinjetjeneste. Barnevernet må arbeide mer forebyggende og komme inn så tidlig som mulig når hjelpetiltak er nødvendige.
•Gjøre barnevernsloven til en rettighetslov slik at barnets interesser sikres hovedfokus, i tråd med FNs barnekonvensjon.
•Lovfeste retten til ettervern fra 18 til 23 år.
•Overføre statens barneoppgaver til kommuner som har gode og store nok fagmiljø til en slik ansvarsøkning, slik at man får et mer helhetlig barnevernstilbud.
•Fjerne asylsuvereniteten i BUP systemet. Barn som er i kontakt med barnevernstjenester har vanskeligere tilgang på nødvendig psykisk helsehjelp enn andre barn. Dette skyldes bl.a. at Barne- og ungdomspsykiatrien kan avvise saker hvor barnets omsorgssituasjon ikke er avklart. Det betyr at barnevernet i praksis overtar helsetjenestens oppgaver, ofte uten adekvat kompetanse.
•Sikre at ideelle institusjoner fortsatt skal være en viktig aktør og tjenesteyter innen barnevernet.
•Endre organisering og styring av det statlige barnvernet, slik at man sikrer folkevalgt ansvar og innflytelse. Dermed legaliserer man også ombudsrollen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**