Som politiker skal man lytte og lære, før avveininger gjøres, verdier veies, målsettinger settes, tiltak planlegges og beslutninger vedtas. Jeg registrerer at det er minst tre debatter som går parallelt, med utgangspunkt i LoVe. De henger sammen, men er likevel helt uavhengig av hverandre. De beveger seg på ulike nivå, men rører seg ofte sammen. Jeg vil prøve å klargjøre temaene slik jeg oppfatter det, og gjøre noen betraktninger ut fra det:
1. Hvordan skal oljebransjen med den høye kompetansen, moderne teknologien og sterke kapitalen utvikle seg videre når oljefeltene tømmes?
2. Hvilke prinsipper, samt lokale, nasjonale og globale hensyn, skal legges til grunn når vi forvalter og utnytter våre naturressurser i havet.
3. Hvilke utviklingsmuligheter og framtidsutsikter er det for regionen med og uten olje utenfor LoVe?
La Olja leve lenge i landet!
Det er ingen tvil om at olja har betydd mye for Norge. Den har gjort oss til et av verdens rikeste land og gitt oss økonomiske muskler til å møte framtida og finanskrisa. Den har bidratt sterkt til vår høye velferd og vårt høye forbruk. Videre har den bidratt til høy sysselsetting og mange oppdrag til bedrifter på land, og utviklet kunnskap, teknologi og kompetanse. Vi kan være stolt av vår oljebransje og alt den har fått til, selv om ikke alt har vært bra; ulykker, oljeutslipp, forurensning, korrupsjon og feilinvesteringer har dessverre også fulgt med.
Etter 40 år, mens lagrene i Nordsjøen nå tømmes, må det være lov å spørre hvor veien går videre. Oljen er ingen fornybar ressurs. Den tar millioner år å lage, men kan i løpet av et par generasjoner brennes opp til drivstoff. Når vi vet at klimakrise og global oppvarming etterspør fornybar energi, så bør det legges fram en plan for nedtrapping som gjør at oljeressursen varer lengre, mens CO2 utslippene reduseres. Å fortsette som før med olje som energikilde gir meg assosiasjoner til moderniseringen av elektriske skrivemaskiner på 80-tallet i konkurranse mot datamaskinen. Vi vet at det tar slutt, men vi fortsetter som om det ikke gjør det!
I stedet bør vi tenke på et langsommere uttak av olje. Olja vil være et fantastisk råstoff i mange generasjoner etter oss. Ikke for å brenne opp som forurensende drivstoff, men for å utnyttes til gode produkter (plast, glassfiber..). Oljebransjen må intensivere sin investering av kompetanse og kapital på forskning og utvikling på nye produkter og fornybar energi. Oljebransjen med sin erfaring, kapital, kunnskap og teknologi skal fortsatt være drivkraft for å utnytte eksisterende felt mye bedre, utvinne nye felt langsommere, og samtidig omstille seg til å gjøre Norge best på energi som varer lengre.
Politisk verdivekt.
Norge er rik på mange naturressurser. Fisk, vannkraft, skog, mineraler og olje har gitt oss arbeid, velferd, velstand og verdier målt i kroner og øre. Norge er rik på naturområder. Fjell, fjord, øyer, sjø, elver, breer, skog og mark har gitt oss rekreasjon, matauke, opplevelser og verdier målt i livskvalitet, trivsel og folkehelse. Naturressurser kan hentes ut, selges og omgjøres til kapital og verdipapirer på børsen for framtidige pensjoner. Naturopplevelser kan nytes gratis eller selges til turister i generasjoner, om igjen og om igjen.
Politikerne vet at vi trenger begge deler, og det må gjøres avveining mellom investering, foredling og bevaring. Dette er en politisk vekt der verdier veies. Men mens fisk og vannkraft er fornybart, så er olje noe vi bruker bare en gang, i hvert fall hvis vi brenner den opp som drivstoff. I interessekonflikt mellom en tidsbegrensa ressurs og en fornybar ressurs, må vi sikre den fornybare. I avveining mellom en tidsbegrensa energikilde som olje og en varig ernæringskilde som fisk, må hensynet til fiskeriene gå først.
Oljebransjen presenterer oljeboring som uproblematisk i LoVe på grunn av moderne teknologi og høy kompetanse, LO argumenterer ut fra dagens industriarbeidsplasser, og lokalpolitikere håper naturlig nok på at olja skal skape større lokal aktivitet. Disse argumentene må politikerne veie opp mot fiskerinæringens protester, sjømatnæringens bekymring, miljøbevegelsens innvendinger, kirkas etiske betenkninger, Havforskningsinstituttets fraråding og SINTEF`s advarsel om at vi ikke har kunnskap nok til å ta risikoen!
I tillegg må politikerne vurdere Norges ansvar for å redusere CO2 utslipp, fremme teknologi og forskning som utnytter fornybar energi, og forvaltning av fiskeriene. Det er i møte med mange argumenter og ulik kunnskap at vi fatter politiske beslutninger. Å legge et føre- var – prinsipp til grunn for en politisk avgjørelse, skyldes ikke synsing, vegring eller mangel på kunnskap og framtidstro, men erkjennelse av at det er mye vi ikke vet, og det vi vet overbeviser oss om at usikkerheten og tvilen må gå i fiskerienes favør. Vi er ikke i en slik nød i landet at det er nødvendig å ta en så høy risiko.
Venstre sier nei til at oljeboring skal skje i LoVe, og det er hensynet til fiskeriene som er avgjørende. Når Venstre vil verne området mot oljeboring så er det ut fra et generasjonsperspektiv. La nye generasjoner vurdere teknologien, økologien, økonomien og nødvendigheten av å hente oljeverdiene i havet. Venstre tror på at det finnes muligheter lokalt uten olje. Mange distriktskommuner og kystsamfunn kan misunne LoVe de rike fiskeriressursene som finnes der og Lofotens verdenskjente navn som reisemål. Forskning og utvikling knyttet til disse to næringene, sammen med et mangfold av marine arter og fornybare energikilder som enda ikke er oppdaget som ressurs, gir LoVe mange muligheter og fortrinn i framtida. Om 50 år er fisk fortsatt en viktig ernæringskilde, mens olja ikke vil være en like viktig energikilde.
Derfor sier Venstre Ja til at Lofoten og Vesterålen fortsatt skal beholde sin rikdom. På havets bunn ligger olja trygt til framtidige generasjoner. Det kan være en mer gullkantet arv å gi våre barnebarn enn verdipapirer på børsen i et vaklende finansmarked.
Berit Woie Berg
1.kandidat og leder i
Nordland Venstre