Venstre måtte i sin tid kjempe en hard kamp for å få åpnet kommunalutvalget. Der ble alle formannskapssakene drøftet for lukkede dører, og alle andre kommunens fortløpende saker uformelt diskutert mellom ni utvalgte politikere og rådmannen. I tillegg satt det fem politikere i et annet lukket utvalg, forhandlingsutvalget. Dette utvalget hadde ikke engang et reglement.
Enhver kommune må sikre at kjøp og salg av tomter skjer på en ryddig og forsvarlig måte. I Stavanger er dette arbeidet organisert gjennom forhandlingsutvalget som består av seks folkevalgte. Det som skjer i forhandlingsutvalget skal tåle dagens lys, både i henhold til kommuneloven, ny offentlighetslov og prinsippet om meroffentlighet. Forhandlingsutvalgets oppgaver er nå tydeliggjort og presisert. Diskusjonen om forhandlingsutvalgets organisering står nå for tur.
Kampen om kommunalutvalget i perioden 1991 — 1995 er en selsom i historie. Den nye kommuneloven av 1992 var krystallklar i sitt krav om åpenhet. Likevel holdt ordførerne Tore Nordtun og Leif Måsvær igjen.
Jeg er ikke i tvil om at det skjedde et vesentlig skifte i stavangerpolitikken i 1995 med tanke på åpenhet. Kommunalutvalget ble åpnet, forhandlingsutvalget fikk reglement og ordføreren fikk åpen dag. Etter hvert fikk vi åpent politikertorg og senere ble også kommunalstyrenes arbeidsutvalg åpnet. Den nye ordføreren den gang, Leif Johan Sevland, la seg på en helt ny linje enn forgjengerne, men også fra de andre partiene kom det klare forbedringsforslag.
Årene har gått og det lukkede forhandlingsutvalget har bestått. Det har i grunnen vært stille rundt utvalget både fra media og det politiske miljø. Venstre kom inn i forhandlingsutvalget igjen i høsten 2007 etter et solid kommunevalg. Jeg undret meg fra tid til annen hvorfor enkelte bestemte saker dukket opp på sakslisten. I fjor høst stilte jeg spørsmål om hvorfor en sak om Fotball EM og en sak om Norwegian Wood prosjektet ble ført opp på sakskartet. Det var åpenbart at EM-søknaden ikke hørte hjemme der. Dette førte til at protokollene ble klarere om hvilke saker som var unntatt offentlighet.
I kjølvannet av vår erfaring og undring tok Venstre i høst til orde for å be kontrollutvalget i kommunen å gjennomgå forhandlingsutvalgets mandat og praksis. Bystyret har nå vedtatt, etter forslag fra Venstre, at kontrollutvalget lar forhandlingsutvalget bli gjenstand for forvaltningsrevisjon.
I bystyremøte sist mandag kom forhandlingsutvalgets retningslinjer opp til revisjon. Ingen partier foreslo å legge ned utvalget. Men mange partier ønsket blant annet en tydeliggjøring av mandat.
Slik lød § 3 Oppgaver og myndighet før bystyrets behandling: «Forhandlingsutvalgets oppgave er å gi styringssignaler og retningslinjer for rådmannens arbeid, og for kommunens standpunkt til prinsipielle spørsmål og problemstillinger som oppstår så tidlig som mulig i en forhandlingssituasjon om erverv, tilrettelegging, salg og utbygging av faste eiendommer.»
Det var Venstre og Høyre som tok initiativ til at denne paragrafen måtte endres slik: «Forhandlingsutvalgets oppgave er å, så tidlig som mulig, gi styringssignaler og retningslinjer for rådmannens arbeid med forhandlinger om erverv, tilrettelegging, salg og utbygging av faste eiendommer.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Venstre sa klart fra på bystyrets talerstol at vi nå avventer kontrollutvalgets rapport. Vi er sikre på at forhandlingsutvalget må finne en annen politisk organisering. Det gir seg nesten selv at et utvalg som kun forholder seg til saker som må drøftes for lukkede dører, blir mytebefengt og hemmeligholdelsen bidrar til spekulasjoner.
NRK Rogaland har bedt om innsyn iblant annet sakslister. De ligger nå ute på kommunenes hjemmesider, opplysninger unntatt offentlighet er sladdet. En rask gjennomgang viser at alle de nesten 100 sakene som det er vist til de siste to årene er knyttet til «erverv, tilrettelegging, salg og utbygging» av eiendom. Noen av sakene hører ikke hjemme der, noen er tvilsomme, mens det store flertallet må sies å komme under utvalgets mandat. Men jeg er spent på kontrollutvalgets rapport, for utvalgets praksis må også vurderes opp mot Kommunalstyret for byutviklings mandat og for å gjøre det en tanke komplisert: avklare når forhandlingsutvalget er styringsgruppe for friområdeprosjektet.
Media gjennomgår nå sakslisten og ser etter aktuelle problemstillinger. Jeg er rimelig sikker på at et ord kommer til å gå igjen, det siste ordet på alle innkallingene: Eventuelt. Kommunen bør straks lage en liste med saker som er tatt opp under eventuelt i de respektive møtene. Spørsmålet kommer garantert.
Politisk organisering er dynamisk. Den skal endres i takt med lovverk og lokalpolitisk vilje til fornyelse. Ingen utvalg kan stivne i gjengrodde forestillinger om at «slik har vi alltid gjort det, og slik skal det være». Å møte kritikk med åpenhet og evne til refleksjon er avgjørende. Hvis ikke kan det gå på mistilliten løs. Ingenting er verre for et demokrati enn at velgerne har mistillit til de folkevalgte. Vi seks i forhandlingsutvalget kan hevde at kritikken stort sett er grunnløs til vi blir grønn i trynet. Men så lenge bystyremedlemmer og media stiller spørsmål må det tas på ramme alvor.
Det var faktisk en demokratisk begivenhet det som skjedde i bystyret sist mandag. Enten det menes at mandatet ble tilpasset dagens praksis eller at mandatet ble vingeklippet, ble det sagt fra alle partier at vedtaket var viktig. Etter Venstres mening var det et stort skritt i riktig retning. Et vendepunkt. Vi har et ønske i fortsettelsen å knytte utvalget opp til kommunalutvalget. Da blir det slik det er i dag i alle utvalg. De fleste saker går for åpne dører, noen få for lukkede. Slik er praksis formannskapet og i kommunalstyrene.
Det er definitivt slutt på den tid at vi i Stavanger skal opprettholde utvalg som er i strid med kommunelovens ånd og paragrafer. Slik kan vi ikke ha det i et åpent demokrati. Men demokratiske utvalg kan noen ganger føre saker for lukkede dører. Det er også demokratisk korrekt. Dette er akkurat så lett, og så vanskelig.
Denne kommentaren er også publisert i Rogalands Avis, her >>