Det faller et venstrehjerte tungt til brystet og høre at skoleledelsen ved en av våre grunnskoler ikke ble like entusiastisk da et av våre bybarn kontaktet dem med det de trodde var en gladsak og hvor de forventet en positiv og konstruktiv løsning, men ble møtt av en kald byråkratisk og avvisende skulder.
Saken gjelder et bybarn som går siste året på ungdomskolen. Eleven er skoleflink, sportsflink og samfunnsengasjert. Ved siste karakter runde hadde den over 4 i snitt. Eleven er representant ved elevrådet på sin skole og sitter i Bodø ungdomsråd. Og ungdommen har oppnådd store idrettspresentasjoner innen sin sjanger og er på landslaget i sin gren.
Problemet, eller det jeg ville betegnet gleden, er at bybarnet vårt er tatt ut til deltakelse i EM. Dette arrangement faller samtidig med mulig eksamensavvikling og herav konfliktområdet mellom vårt bybarn og skoleledelsen.
Vårt bybarn og dets foreldre forventet at deres håpefulle ville få støtte og herunder tilretteleggelse fra skoleledelsen slik at en eventuell eksamen under nevnte arrangement kunne blitt avholt i etterkant av arrangementet eller at eleven fikk fritak for en eventuelt eksamen.
Men ble som nevnt møtt av en skoleledelse i Bodø Kommune som ikke kunne eller ville imøtekomme slike ønsker og krever at vårt håpefulle bybarn på 16 år som nå på steget over fra ungdomsskolen til videregående skal foreta et valg mellom å styrke på eksamen ved å ikke stille hvis barnet velger europamesterskapet, eller å avvise tilbudet om et stort idrettskarriere sprang for å sitte hjemme å vente på en potensiell eksamen som det kanskje ikke engang blir noe av.
Jeg har forståelse for at slike bybarn som nevnte faller litt utenfor de definerte rammer og likhetsidealer til posisjonen i Bodø bystyre, men at Bodø kommune og dets folkevalgte har en slik visjon, ønsker og formål med sitt skoleeierskap som gjenfortalt ovenfor er nesten uvirkelig, og derfor blir mitt spørsmål til ordføreren:
– Kan og ønsker ordføreren å finne løsninger for våre bybarn hvor skoleruten kommer i konflikt med store nasjonale eller internasjonale idrettsarrangement slik at disse barna ikke trenger å måtte velge mellom idretten og utdannelsen, men hvor gode konstruktive kombinasjonsløsninger alltid blir et resultat?