Skuffet over manglende forpliktelser i Språkmeldinga

I dag avga Stortingets kulturkomité sin innstilling til Regjeringens språkmelding. — Språkmeldinga er god på bakgrunnsanalyse, men mangler en prioritert handlingsplan for gjennomføring av de mer enn hundre tiltakene i meldinga, sier Venstres nestleder og saksordfører i Stortinget, Trine Skei Grande.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Skei Grande påpeker at innstillingen viser at det er bred enighet om språkpolitiske spørsmål i Stortinget. Les hele innstillingen her.

Bred enighet
– Jeg er tilfreds med at kulturkomiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, viser enighet i mange av de grunnleggende spørsmålene meldinga tar opp. Det er likevel svakt av regjeringspartiene å ikke ville forplikte seg mer med hensyn til oppfølging av tiltakene som presenteres i meldinga, sier Skei Grande, som viser til at Venstre har fremmet forslag om Regjeringen må utarbeide en prioritert handlingsplan — uten å få støtte fra andre enn KrF.

 - Det er mange gode tiltak i meldinga, men jeg er skuffet over at regjeringspartiene ikke vil forplikte seg til å prioritere disse, sier Skei Grande.

– Det er mange gode tiltak i meldinga, men jeg er skuffet over at regjeringspartiene ikke vil forplikte seg til å prioritere disse, sier Skei Grande.
Foto: Singhajay, sxc.hu

Utdanningsinstitusjonenes rolle
Skei Grande er særlig fornøyd med at en nærmest samlet komité vektlegger betydningen utdanningsinstitusjonenes rolle og ansvar for norsk fagspråk.

– Jeg er fornøyd med at regjeringspartiene har forpliktet seg til å styrke institusjonenes økonomi i forbindelse med en eventuell lovfesting av universiteter og høyskolers ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, samt at Venstres initiativ om at institusjonene må gis mulighet til å opprette egne språksentre som kan bistå med språkvask og oversettelser har blitt så godt mottatt, sier Skei Grande.

Tegnspråk
– Jeg er også glad for at komiteen har skjerpet formuleringene knyttet til tegnspråk som offisielt språk i Norge. Komiteen legger store forventninger på Regjeringen i forhold til å få fortgang i dette arbeidet, understreker Skei Grande.

Uenighet
Selv om det er bred enighet på mange områder skiller komiteen lag i flere enkeltspørsmål, blant annet i forhold til språkkartlegging i barnehagen, om Språkrådets omorganising skal evalueres, og om norske aksjeselskap skal legge frem årsmeldingene sine på norsk. Også om språkbruk i mediesektoren er det uenighet i komiteen.

– Det synes åpenbart at språklige krav knyttet til pressestøttetiltak vil kunne innebære en krenkelse av den redaksjonelle friheten. Men Venstre mener denne problemstillingen bør utredes ytterligere, og at det er naturlig å vurdere dette i forbindelse med en helhetlig debatt om pressestøttens fremtidige innretning, sier Skei Grande.

Etter planen skal innstillingen debatteres i Stortinget 28. april.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**