— Oslo Frp går med dette sammen med den rød-grønne regjeringen om å innføre nye regler som muliggjør kraftige inngrep i den private eiendomsretten, sier Ola Elvestuen.
Elvestuen er ikke overrasket over at Ap og SV støtter lovforslaget fra sin egen regjering, men stusser over Frp sin opptreden i saken. Frp støttet Venstres forslag i byutviklingskomiteen, men har på nytt skiftet mening før saken kom til bystyret.
Negative servitutter er privatrettslige avtaler som legger føringer på bruken av en eiendom. Boligeiere i Oslo, samt Huseiernes Landsforbund og Fortidsminneforeningen har gått sterkt imot lovforslaget.
Elvestuen har likevel ikke gitt opp. — Vi fikk ikke flertall for vår høringsuttalelse i bystyret. Men det er nå den egentlige kampen mot regjeringens lovforslag begynner. Vi må sikre at dette angrepet på den private eiendomsretten ikke får flertall i Stortinget.
Forslaget til uttalelse nedenfor fikk ikke flertall i kveldens bystyremøte, idet Frp, Ap og SV stemte imot.
Forslag til uttalelse fra Venstre, KrF og Høyre
Oslo kommune støtter ikke lovforslaget. Overtakelse av eiendom beheftet med negative servitutter er frivillig, og kommunen er uenig i forslaget om at planmyndigheten skal gis summarisk rett til å gripe inn i et privatrettslig forhold til gunst for en part. Forslaget slik det er fremlagt vil gi mindre forutsigbarhet for grunneiere.
Oslo kommune understreker at en generell adgang til å avlyse negative servitutter gjennom reguleringsplan er en sterk inngripen i den private eiendomsretten. Oslo kommune er av den oppfatning at dagens adgang til avskiping, omskiping og ekspropriasjon av servitutter er tilstrekkelig for å tilpasse disse til reguleringsplaner og endrede samfunnsforhold. Det anses således som unødvendig å gi adgang til at planmyndighetene ensidig og summarisk skal kunne fjerne servitutter i og med reguleringsplan.
Skulle man likevel komme til at kommunen bør gis en slik mulighet, må det som et minimum kreves at alle negative servitutter, både strøkservitutter og andre, må nevnes særskilt i reguleringsplanen for at de skal kunne anses bortfalt. Oslo kommune finner det urimelig at grunneiere selv skal måtte orientere seg i detalj om de nærmere konsekvenser for egen del av uspesifiserte offentligrettslige inngrep i tinglyste rettigheter. Kommunen må derfor pålegges å spesifisere hvilke servitutter man vil fjerne, og på vanlig måte orientere de parter som berøres av dette.
Oslo kommune mener det må vurderes nærmere om lovforslaget er forenlig med Grunnlovens § 105. I lovforslaget legges det opp til at kravet på erstatning blir avhengig av at en tiltakshaver sender inn byggesøknad og at kommunen deretter gir byggetillatelse. Grunnlovens § 105 sikrer imidlertid at kravet på erstatning inntreffer på tidspunktet for ekspropriasjonen/tapet av rettigheten. Det vil si ved vedtakelse av planen. Lovforslaget slik det er fremlagt kan derfor være i strid med Grunnlovens § 105.