Den rødgrønne regjeringen vedtok i fjor noe som heter gratisprinsipp i den videregående opplæringen. Oppland fylkeskommune har som skoleeier holdt seg til en meget streng tolkning av hvilke aktiviteter som er nødvendige i forhold til læreplanene og dette har gitt store konsekvenser for opplæringen. Vi har i det siste besøkt flere videregående skoler i Oppland og alle rektorer forteller at aktiviteter som i læreplanforstand ikke er helt nødvendige som for eksempel teaterturer, kunstmuseumbesøk, bedriftsbesøk og språkturer til utlandet ikke lenger er mulige å gjennomføre. Ikke alle skoler har engang råd til å sende elevene til yrkesmessen i Lillestrøm. Det offentlige har ikke penger og elevene eller foreldrene har ikke lov til å betale egenandeler. Gratisprinsippet er blitt et elendighetsprinsipp og skolens tilbud i Oppland er blitt dårligere.
Det er en selvfølge at de fleste fag kan læres grundigere og dypere når klasseromsarbeid knyttes til praksis. Hva er dramaundervisning uten en teatertur? Hva er samfunnsfag og økonomi ved Lena videregående skole uten den tradisjons- og lærerike turen til Ullersmo landsfengsel? Hva er tyskundervisning uten å bli kjent med tysk kultur og ekte tyskere? Landsgjennomsnittet i skriftlig tysk er 2,7 og det er en stor forskjell på hva elevene skal kunne i tysk og hva de faktisk kan. Samtidig er Tyskland Norges største handelspartner og både næringslivet og reiselivet skriker etter folk som kan tysk. En streng håndheving av gratisprinsippet er i hvert fall ikke med på å øke språkkompetansen i Oppland. Er det dette vi vil? Vil vi gjøre innholdet i den norske skolen enda dårligere?
Disse turene er viktige og nødvendige for at elevene blir tilstrekkelig dannet og rustet til å møte samfunnet utenfor skolen og arbeidslivet etter skoletiden. Relativt korte språkturer gjør ingen flytende i tysk eller fransk, men slike turer har som oftest en stor innvirkning på motivasjonen. Elevene får et reelt forhold til fremmedspråk og får bruke språket i en naturlig kontekst. Dugnadsarbeidet, som man ofte gjør i forkant av disse turene for å samle inn penger, inneholder også viktige læringsverdier. Elevene lærer å samarbeide, sette opp et budsjett og jobbe langsiktig mot en konkret målsetning. Lærerne rapporterer at de beste turene ofte er nettopp de som er blitt planlagt lang tid i forveien. Men til tross for en langsiktig jobbing, planlegging og dugnadsinnsats gjenstår det ofte en egenandel for at elevene skal kunne dra på turen. Dette synes vi i Venstre er helt akseptabelt. De elevene som ikke kan betale egenandel, kan ivaretas gjennom en enkel stipendordning.
EU-program er et viktig bidrag til internasjonaliseringsarbeid ved skolene, men program som Leonardo og Comenius kan ikke finansiere all turaktivitet ved skolene. De fleste rektorene som vi har snakket med sier at hvis de kunne fått mer penger til ett område ved skolen sin, hadde de ønsket penger til nettopp turvirksomhet. Alle har sagt til oss at gratisprinsippet har gjort skolen fattigere.
Eivind Brenna Sanna Sarromaa
gruppeleder (V) fylkestingsrepresentant (V)