Retten til et familieliv er grunnleggende i et liberalt demokrati. Det å leve sammen med sin nærmeste familie etter at en selv har fått opphold i Norge skal ikke mistenkeliggjøres eller gjøres unødig vanskelig. Venstre mener derfor at familiegjenforening i stor grad må tillates.
Går for langt
Det er dessverre et faktum at familiegjenforeningsreglene blir misbrukt, for eksempel ved proforma ekteskap og tvangsekteskap.
– Men jeg registrerer at regjeringen mener skjerpede krav til inntekt og utdannelse for referansepersonen vil stimulere unge mennesker til å skaffe seg et eget fundament i livet. Jeg er imidlertid ikke overbevist om at det er så enkelt, sa Vera Lysklætt under debatten om endringer i Utlendingeloven.
Venstre ønsker en hovedregel om krav til sikret underhold. Det er en viktig del av integreringspolitikken å stille krav til at herboende kan forsørge seg selv og de familiemedlemmene som kommer til Norge, men den innstrammingen som regjeringen foreslår går for langt.
– Jeg er kjent med at personer allerede med dagens regelverk sliter med å oppfylle familiegjenforeningskravene og som er fortvilet fordi ektefellen lever i et annet land. Det er dessverre ikke alltid enkelt å få fulltidsjobb når introduksjonskurset er over. Og ikke alle har råd til å ta opp studielån i godt voksen alder for å oppfylle kravet til utdannelse, sa Lysklætt.
Færre innvandrere og flere med lengsel
Da utlendingsloven ble behandlet var innstramninger i familiegjenforeningsreglene trukket fram av regjeringen for å bekjempe tvangsekteskap. Nå ser vi en annen tone.
– Forslagene vi i dag diskuterer er åpenbart ment for å begrense asyl til Norge. Venstre har ingen stor tro på at innstramninger i familiegjenforeningsreglene vil påvirke antall asylankomster. Men vi vil åpenbart få færre innvandrere. Og flere med lengsel etter sine kjære, avsluttet Lysklættet.