I omsorgskomiteen sa vi oss samde med det aller meste i sakspapira frå rådmannen, og vi har berre eit einaste lite endringsforslag i litt av tekstforslaget til vedtak. Det skal eg kome tilbake til.
Frivilligbanken skal fremje
– samarbeid og samordning
ved å kartlegge "ledige hender" og registrere konkrte oppgåver og behov for nye oppgåver. Gjennom god samordning skal frivilligbanken bygge best mogleg på det vi alt har og unngå uhensiktsmessig konkurranse mellom samarbeidspartane.
– nyskaping og utvikling
ved å utfordre grenser og ansvar mellom forskjellige samarbeidspartnarar som NAV, det frivillige organisasjonslivet, kommunen og private aktørar. Vi skal gå inn i ei gråsone det er spennande å gå inn i, ein studietur inn i ukjent grenseland. Det er grenseland både mot private firma, mot det som er opplagte kommunale tenester som kan supplerast men absolutt ikkje erstattast, og grenseland mot lovpålagte kommunale oppgåver
– formidling
er den praktiske oppgåva med å få inn ønsker og behov for hjelp, ønsker om å hjelpe — og så kople dette på best mogleg måte.
Det heile skal bli styrt frå Røde Kors-huset på langbrygga, som har både kontor, møte- og aktivitetsrom, og datarom med PC-ar.
Meininga er å skape eit treårig samarbeids- og utviklingsprosjekt, med Røde Kors, Blå Kors, frivilligsentralane på Hisøy og Tromøy — som har brei erfaring med frivilligarbeid i sine delar av kommunen, seniornettverket og Arendal kommune. Også næringslivet blir invitert med i samarbeidet. I omsorgskomiten var også fleire andre grupperingar nemnt, som idrettsrådet, kirkelig fellesråd, musikkrådet og andre paraplyorganisasjonar. Men vi kom fram til at dei som nå har arbeidd fram prosjektet bør utgjere stammen i det. Og så får vi heller sjå etter kvart om det er behov for fleire eller færre i partnarskapet. På side 4 i sakspapiret er det ei organisajonsskisse med mange rubrikkar. Denne synest også komiten såg grei ut, bortsett frå at begrepet "eier" verka noe framandgjerande for oss. Det held godt å kalle dei som samarbedier for samarbeidspartnarar.
Eg nemnte ukjent land og grenseland i stad. I komiteen diskuterte vi noe av dette. Eldrerådet vil gjerne at ein frivilligbank skal kunne formidle både noe gratis og noe folk skal betale for. Men kva skal vere gratis og kva skal folk betale for? Det er litt vanskeleg på seie heilt absolutt før vi begynner. Men vi veit at dei gode frivilligsentralane på Hisøy og Tromøy har solid erfaring, vi veit at for eksempel Bærum har god erfaring, og vi er samde med rådmannen i at det er klokt å bli med i eit regionalt KS-nettverk med Mandal, Lillesand, Songdalen, Lindesnes og Grimstad for å lære meir av kvarandre undervegs.
Omsorgskomiten meiner dette er eit positivt tiltak. Uttrykk som "vinn-vinn", "skikkeleg planlagt", "positivt" — og ønske om at dei som nå går inn i prosjektet har fridom til å finne spennande samarbeidsformer som ingen av oss har tenkt på nå, gjekk igjen i samtalen rundt bordet.
Omsorgskomiteen sluttar seg til rådmannens forslag, berre med den lille endringa at ordet eierskap i andre setning blir endra til partenes medvirkning.
Rådmannens forslag til vedtak:
Bystyret slutter seg til mål, ambisjoner og prinsipper for drift og organisering av Morgendagens
Frivillighetssentral — slik det fremkommer i prosjektnotat av 12.02.09.
Bystyret er innforstått med at ikke alle detaljer omkring partenes medvirkning er avklart — men at rådmannen i dialog med kommuneplanutvalget gis fullmakt til følge opp prosjektets utforming i henhold til de prinsipper som ligger til grunn.
Kommunen påtar seg i prosjektet et tilretteleggingsansvar for utvikling av prosjektet med Røde Kors som sentral medspiller i sekretariatet.
I første omgang stiller kommunen kr. 200 000- til disposisjon som kommunens egenandel — og som en ramme for oppstart av prosjektet. Utgiften tas av et statlig bundet driftsfond til frivillighet — konto 25199013 med kr. 150 000- og ubrukte øremerkede midler til ny frivillighetssentral på
disposisjonsfond 25699011 — kr. 50 000.-.
Bystyret legger til grunn at rammen for videre kommunalt engasjement vurderes ved behandlingen av handlingsplanen for 2010 — 2013.
I tillegg gir bystyret sin tilslutning til at kommunen deltar som pilotkommune i Pluss prosjektet i KSregi.
Og med det foreslår vi det nemnte vedtaket, og trur at Frivilligbanken i Arendal vil dyrke gleda av å vere til nytte — og til glede – for kvarandre.
Og med dette blei forslaget samrøystes vedtatt.
Heile sakspapiret følgjer under her:
FRIVILLIGHETSBANKEN – MORGENDAGENS FRIVILLIGHETSSENTRAL
Bilag i saken:
T1 Prosjektbeskrivelse for frivillighetsbanken datert 12.02.09.
T2 Invitasjon til deltakelse i Pluss prosjektet (KS — Agder) datert 20.01.09.
Hva saken gjelder:
Arendal kommune har gjennom flere år vært en aktiv aktør i rollen som lokal samfunnsutvikler.
Arbeidet har bl.a. bestått i å ta initiativ til og "bære fram" gode ideer, tiltak og prosjekter, enten de er initiert av kommunen selv eller av andre viktige instanser og grupperinger i lokalsamfunnet. Målet med et slikt arbeid er å utvikle lokalsamfunnet til beste for den enkelte innbygger og lokalsamfunnet som helhet.
En viktig del av strategien er å bidra til å bygge gode relasjoner og samarbeidsstrukturer mellom de ulike aktører og samarbeidspartnerne lokalt. Dette for å fremme felles mål.
Utviklingsprosjektet "Samarbeidsbanken – morgendagens frivillighetssentral"
er ment som et bidrag til å understøtte en framtidig utvikling i retning av et bredt
partnerskap i samspill mellom frivillige organisasjoner, næringsliv, NAV, enkeltpersoner
og kommune.
Denne saken belyser prosjektets innhold og ide — samt en begrunnelse for at kommunen samtidig
bør melde seg inn i et KS- prosjekt ( Agder) som har en regional tilnærming til mobilisering av
frivillighet.
Prosjektet er forankret i kommuneplanutvalgets arbeid med oppfølgingen av
samfunnsbyggingsprosjektet.
Overordnet visjon og målsetting.
Prosjektet skal stimulere til økt sosialt engasjement i lokalsamfunnet, til gjensidig nytte og glede for alle involverte, det være seg de frivillige organisasjonene, etablerte frivillighetssentraler, kommunens brukere og tjenesteområder, næringslivet, NAV samt den enkelte innbygger.
For å anskueliggjøre hva Frivillighetsbanken skal arbeide med, må en ta utgangspunkt i den
overordnede målsettingen og de konkrete prosjektmålene. Oversikten er ikke ment å være
uttømmende, da et viktig mål for prosjektet nettopp er å være innovativ og nyskapende.
Oversikten tar utgangspunkt i noen viktige satsningsområder, som de sentrale myndighetene
forutsetter at frivillighetssentralene i sin alminnelighet arbeider i forhold til.
Sentrale oppgaver.
Ø Samarbeid og koordinering.
Frivillighetsbanken skal foreta kartlegging av "ledige hender" innenfor nettverket av
samarbeidspartnerne. Dette parallelt med at prosjektet skal registrere konkrete oppgaver og
behov for nye oppgaver. Som et ledd i dette arbeidet skal også prosjektet ha som fokus å
skape samarbeidsnettverk og møteplasser mellom de ulike aktørene. Gjennom en god
koordinering vil en bl.a. forsøke å utnytte eksisterende tiltak og ressurser best mulig og
unngå uhensiktsmessige former for konkurranse mellom samarbeidspartnerne.
Ø Nyskaping og utvikling.
En del av oppgavene og delprosjektene som tenkes igangsatt, vil kunne ha karakter av å
skulle utfordre grensesnitt og ansvarslinjer mellom de ulike samarbeidspartnerne. Dette for å
sikre utprøving av tiltak av nyskapende og mer utradisjonell karakter. Hensikten er bl.a. å få
økt effekt, bedre kvalitet og en søken etter å skape økt merverdi for alle parter. Et
eksempel vil kunne være at Frivillighetsbanken inngår avtale med NAV om gjennomføring
av konkrete prosjekt mot betaling/godtgjøring.
Det presiseres likevel at både norsk lov samt kommunens og de frivillige organisasjoners
verdigrunnlag skal ligge til grunn og respekteres.
Ø Formidling.
På basis av det som Frivillighetsbanken kartlegger og registrerer av behov m.v. skal det
foretas konkrete formidlingsoppgaver mellom samarbeidspartnerne. For på den måten å
stimulere til en effektiv og rasjonell oppfyllelse av behov, bl.a. ved at Frivillighetsbanken vil
sitte med oversikter over hva som fins av tilgjengelige ressurser til enhver tid.
Ø Infrastruktur.
Frivillighetsbankens lokalisering ved Røde kors sentret på Langbryggen innebærer tilgang til
en god infrastruktur i form av kontorer, møte- og aktivitetsrom, datarom og PC`er. I tillegg
vil det være aktuelt å etablere en egen webside for Frivillighetsbanken, som vil ivareta en del
av det løpende behovet for informasjon, koordinering og formidling.
Røde kors senteret vil på denne måten kunne bli en møteplass for alle involverte i prosjektet
og et kraftsentrum i dette utviklingsarbeidet.
ORGANISERING OG STYRING.
Organisasjonsform.
Frivillighetsbanken organiseres som et 3 årig samarbeids- og utviklingsprosjekt, med Røde kors, Blå
kors, frivillighetssentralene, seniornettverket og Arendal kommune som eiere og oppdragsgivere.
Næringslivet inviteres foreløpig inn som samarbeidspartner, uten å være eier.
Avtaler som styringsgrunnlag.
Forpliktelsene som samarbeidsprosjektet bygger på skal nedfelles i egne avtaler. I særdeleshet
gjelder det forholdet mellom Røde kors på den ene siden, og de øvrige deltakerne, da Røde kors vil
ha et sekretariats- og driftsansvar for en del av prosjektaktivitetene.
Organisasjonsmodellen.
Styring og organisering av prosjektet er illustrert i organisasjonskartet nedenfor. Løsningen er langt
på vei sammenliknbar med måten samarbeidet omkring FN-by prosjektet er organisert. Modellen er
ikke uttrykk for en byråkratimodell. Den enkelte samarbeidspartner innehar selvstendige ansvar for
sin drift. Det foreligger således ingen formell styringslinje eller instruksjonsmyndighet i
prosjektorganisasjonen. Prosjektet skal likevel bidra til å skape motivasjon og stimulere til
samarbeid og utvikling på basis av prosjektmålene.
Representasjon og sammensetning av styringselementene, særlig prosjektgruppen, bør dessuten
anses som dynamisk, da det vil kunne være behov for å endre denne underveis.
Disse partnerne er invitert med.
I forbindelse med etableringen av Frivillighetsbanken, opprettes et eget "Frivillighetsforum". Organet
vil være et bredt sammensatt kontaktorgan for alle med en eller annen form for tilknytning til det
frivillige arbeidet i Arendalsregionen, for organisasjonslivet, kommunen, næringslivet m.v. Formålet
er å skape en felles møtearena, der en kan utveksle erfaringer og informere om gode ideer,
samarbeidstiltak m.v. på frivillighetsområdet.
Frivillighetsforum vil også fungere som en referansegruppe for utviklingsprosjektet
"Frivillighetsbanken- morgendagens frivillighetssentral".
Pluss-prosjektet i KS.
Arendal kommune har fått tilbud om å delta i et interkommunalt nettverksprosjekt, sammen med fem
andre kommuner på Agder, med KS Agder som prosjektansvarlig. Viktige mål for Plussprosjektet
er å bidra til å skape møteplasser for å fremme helse og livskvalitet i sosialt felleskap mellom brukere
av helse- og omsorgstjenestene og lokalsamfunnet. Prosjektet har også som mål å samordne
eksisterende frivillig innsats og rekruttere nye aktører, få til samhandling mellom frivillige
organisasjoner samt stimulere til samarbeid mellom kommunale tjenester, NAV, frivillige
organisasjoner og lokalt næringsliv.
Frivillighetsbanken kan således betraktes som et konkret utviklingsprosjekt for praktisk
gjennomføring av Plussprosjektets intensjoner og mål.
Rådmannens vurdering
Dette prosjektet legger opp til å videreutvikle dimensjonene ved det frivillige arbeidet som pågår i
Arendal. Det er stipulert at verdien av frivillig arbeid i Arendal i dag kan anslås til ca. 500 mill.
kroner. En fantastisk ressurs som bidrar til å utvikle Arendal som et bærekraftig samfunn.
Dette prosjektet tar ikke sikte på å konkurrere med allerede igangsatt frivillig arbeid, men å
koordinere og fokusere på områder som i dag ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Kommuneplanutvalget
har prioritert dette utviklingsområde i sitt arbeid.
Dagens samfunn utvikler seg raskt og det er behov for nytenkning og ytterligere mobilisering også
innenfor dette området.
Det etablerte seniornettverket har bl.a. satt fokus på hvilken enorm kompetanse og ressurs
fremtidens pensjonister vil representere. Det er imidlertid ikke uvesentlig, for å kunne mobilisere
denne ressursen, at det legges praktisk til rette for at den kan finne sitt uttrykk i nye
organisasjonsformer.
Samtidig ser vi at kommunen blir presset både på økonomi — men også på tilgjengelig kompetanse i
markedet. Det vil fremover bli en mangel på både helsepersonell og pedagogisk personell.
Bystyret har gjennom fire års målbevisst satsing sammen med Røde Kors fått etablert et moderne
bygg med enorme muligheter for å gi økt fokus på frivillighet. Det kalles allerede frivillighetens hus —
noe som kan forsterkes gjennom aktiv deltakelse fra Røde Kors i dette prosjektet. Meningen er at
Røde Kors skal være vertskap for prosjektet. Etter rådmannens vurdering er dette naturlig og har
fått oppslutning fra de parter som har vært med å diskutere seg frem til den foreliggende
prosjektplan.
Det er ikke til å legge skjul på at kommunen vil være interessert i å få mobilisert økt partnerskap i
utviklingen i bredden av kommunens tjenester. Dette gjelder også det å legge til rette for økt
samarbeid med NAV i det å bruke kommunens virksomheter for opplæring og arbeidstrening for
arbeidsledige.
Etter rådmannens vurdering vil prinsippet om at man kan melde behov inn til en såkalt
Frivillighetsbank og så ha et apparat som kan mobilisere i forhold til disse behovene være svært
interessant. Det er for så vidt det samme som skjer i de ordinære frivillighetssentralene, men de har
stramme begrensninger i forhold til å måtte unngå alt som har med betalingsordninger å gjøre.
Eldrerådet har for eksempel vært tydelige på at eldre i dag også trenger å få mobilisert tjenester man
kan betale for. Det er ikke mulig å organisere i en ordinær frvillighetssentral. Da mister de sitt
statstilskudd.
Det er uklart om frivillighetssentralene av denne grunn kan delta som eiere i prosjektet — slik det er
beskrevet i prosjektplanen. Men etter rådmannens vurdering bør de inviteres med fra kommunen —
og så får vi se på hvilken måte samarbeidet kan utvikles.
Når det gjelder organiseringen så er den ikke uttømmende — men ment som en skisse til
organisering. Det betyr at man kan gjøre endringer underveis, for eksempel hvis andre eiere bør
inkluderes.
For øvrig er rådmannen av den oppfatning at kommunen bør slutte seg til KS prosjektet kalt Pluss
prosjektet. Da får vi en regional forankring og stimulans til å videreutvikle perspektivene som ligger i
vår frivillighetsstrategi.
Økonomiske vurderinger.
Det er etablert et prosjektbudsjett på kr. 725 000.-. Finansieringen må man arbeide videre med.
Dette er et utviklingsprosjekt som man bør kunne søke prosjektmidler til hos sentrale myndigheter.
Det er imidlertid viktig at man kommer i gang og at kommunen legger inn et eget engasjement i
prosjektet. Dette gjøres i første omgang gjennom egne disposisjonsfond.
Kommunen disponerer et bundet disposisjonsfond av statlige utviklingsmidler for utvikling av
frivillighet hvor det for tiden er udisponert kr. 335 000.- samt kr. 50 000.- på konto 256 99011
som er et ikke disponert disposisjonsfond til frivillighetssentral. Rådmannen legger til grunn at
kommunens del av oppstartskostnader — etter en nærmere vurdering — anvises her. Således vil ikke
dette belaste kommunens drift.
Oppfølgingen må vurderes videre i handlingsplanen for 2010 — 2013.
Alternative løsninger.
Det er selvsagt fullt mulig å ikke gjøre noe nytt på dette område — men satse videre i forlengelsen av
dagens praksis.
Rådmannens forslag til vedtak:
Bystyret slutter seg til mål, ambisjoner og prinsipper for drift og organisering av Morgendagens
Frivillighetssentral — slik det fremkommer i prosjektnotat av 12.02.09.
Bystyret er innforstått med at ikke alle detaljer omkring eierskap er avklart — men at rådmannen i
dialog med kommuneplanutvalget gis fullmakt til følge opp prosjektets utforming i henhold til de
prinsipper som ligger til grunn.
Kommunen påtar seg i prosjektet et tilretteleggingsansvar for utvikling av prosjektet med Røde Kors
som sentral medspiller i sekretariatet.
I første omgang stiller kommunen kr. 200 000.- til disposisjon som kommunens egenandel — og som
en ramme for oppstart av prosjektet. Utgiften tas av et statlig bundet driftsfond til frivillighet – konto
25199013 med kr. 150 000.- og ubrukte øremerkede midler til ny frivillighetssentral på
disposisjonsfond 25699011 — kr. 50 000.-.
Bystyret legger til grunn at rammen for videre kommunalt engasjement vurderes ved behandlingen av
handlingsplanen for 2010 — 2013.
I tillegg gir bystyret sin tilslutning til at kommunen deltar som pilotkommune i Pluss prosjektet i KSregi.