Innhold og struktur i Grimstadskolen

Arve Konnestad stiller noen spørsmål til Ap og Venstre i ett innlegg i Grimstad Adressetidende 10.03. Jeg skal forsøke å svare på disse for Venstre sin del.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


To av spørsmålene går direkte til Venstre. På spørsmål om hvor mange elever en skole må ha før den defineres som en stor enhet er det ikke noe fasitsvar. Skoler på over 500 elever regnes vanligvis som store skoler. Det er viktig å merke seg at et ikke er en nødvendig sammenheng mellom størrelsen på en skole og de resultatene den kan vise til. Skoler kan også bli for små. Det andre spørsmålet lyder: "Er det noe i evalueringsrapporten som anbefaler fortsatt sammenslåtte enheter (1 — 10)?" Når det gjelder Fjære skole anbefaler Agendarapporten og oppløse Fjære skole. Dette skyldes at omorganiseringen ikke har lykkes. Det er viktig og merke seg begrunnelsen for dette og bemerkningene om at en oppløsning ikke nødvendigvis vil løse problemene: "De samme miljøene som i dag motarbeider enhetslederen, vil kunne gjøre det samme etter en oppløsning", Videre sier agendarapporten at "det er et nederlag for lokaldemokratiet at grupper av ansatte i en kommune klarer å sette til side lovlige politiske vedtak". For Holviga skole sin del konkluderer agendarapporten med at målene med sammenslåingen ikke har vært vellykket og at innsparing og faglige forbedringer ikke har skjedd. På denne bakgrunn og med eventuelle pedagogiske gevinster ved fortsatt sammenslåing har Venstre for tiden en åpen debatt om fremtidig skolestruktur og ikke minst innholdet i skolen.
Det foreligger et debatthefte fra kommunen om fremtidig skolestruktur i Grimstad og saken skal snart opp i kommunestyret. Innholdet i skolen har lett for å bli litt borte i diskusjon om skolekretser og bygg. I dette debatthefte er det 3 sider med pedagogisk bakgrunnsinformasjon. Denne delen av diskusjonen ønsker Venstre økt fokus på. For denne debatten er det viktig at den informasjonen og bakgrunnen som gis stemmer meg kartet. Venstre opplever deler av innholdet i denne delen av heftet som noe tendensiøs. Først og fremst dreier det seg om slutninger som trekkes i forhold til hvordan bygg skal utformes og hva slags pedagogiske metoder som blir toneangjeldende fremover. Kunnskapsløftet og Opplæringsloven brukes som bakgrunn for å trekke visse slutninger. Her ønsker jeg å trekke frem to slutninger som jeg ikke kan se at hverken Kunnskapsløftet eller Opplæringsloven gir føringer for. Den ene gjelder en slutning om endrede praktisk-pedagogiske arbeidsmåter på bakgrunn av kunnskapsløftet og at det fordrer skolebygg med åpne løsninger, baser, aktivitetskroker osv. Kunnskapsløftet sier noe om hva elevene skal lære og ingenting om hvordan byggene skal se ut og lite om metodene som skal brukes. Det vises også til at tradisjonell undervisning i faste klasser faller bort og avløses av varierende gruppedannelser på ulik størrelse og mestringsnivå. Det finnes ikke føringer for dette i kunnskapsløftet og få som trekker så bastante konklusjoner i Opplæringsloven. Tvert imot sier opplæringsloven at nivådiffrensiert undervisning over tid ikke er lov. Op sier også at det er viktig for elevene med en fast tilhørighet i en gruppe. Det er ingenting i veien for at dette kan være en tradisjonell klasse. I denne sammenhengen kan det være interessant å trekke frem en studie Professor Thomas Nordahl m.fl nylig har foretatt på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Der har de gått 56 skoler grundig etter i sømmene og trukket frem 3 skoler som kan vise til gode resultater på en rekke viktige kriterier og 3 skoler som ikke har lykkes. Fellesnevneren for skoler som lykkes er tydelig ledelse, godt samarbeid mellom lærerne, lite bruk av organisatorisk differensiering i nivågrupper og et elevsyn som ser på elevens problemer i en kontekstuell sammenheng. På klassenivå bærer undervisningen preg av autoritativ klasseledelse, positive relasjoner mellom elever og lærere, stabile sosiale fellesskap og tydelige forventninger til læring. Som vi ser diskvalifiserer ikke denne rapporten klassen som sosial og pedagogisk enhet. Snarere tvert imot. Åpne skoler er en trend på vikende front blant annet fordi skoler med slike løsninger har en tendens til å score svakere for eksempel på nasjonale prøver og har ofte problemer i forhold til uro. Blant suksesskriteriene for en god skole finner vi også profesjonelle skoleledere og lærere med positive forventninger til seg selv og elevene som også formidles til de foresatte i et nært hjem — skole samarbeid. Vi i Venstre ser frem til en god debatt om innhold og struktur på vei til en enda bedre Grimstadskole.

For Grimstad Venstre
Geir Nyborg

NB De omtalte heftene finner du i menyen til venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**