Frihet forutsetter at vi vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og annen inngripen i privatlivet. En samlet komité deler Datatilsynets bekymring over en utvikling som går i retning av dårligere trygghet og liberal praksis når det gjelder innsamling og lagring av personopplysninger. Venstre er også glad for at komitéen er bekymret over en utvikling som går i retning av stadig mer registrering innen samferdselssektoren. Selv om vi er glad for at samtlige partier på Stortinget er bekymret over utviklinga, er vi ikke helt fornøyd. For selv om vi stadig får rapporter og undersøkelser som viser at personvernet svekkes, er det liten vilje til å iverksette politikk for å endre denne utviklinga.
Fremmet grunnlovsforslag
I høst fremmet derfor Odd Einar Dørum og jeg et grunnlovsforslag om respekt for privatliv og hjem og beskyttelse av personopplysninger. Bakgrunnen for forslaget er at vi mener det er viktig at bestemmelser om personvern bringes opp på samme nivå i hierarkiet av rettsregler som bestemmelsene om ytrings- og informasjonsfrihet. Det kan bare skje gjennom en grunnlovsfesting. Vi har håp om at dette forslaget vil få støtte i Stortinget, selv om samtlige av Venstres forslag for å styrke personvernet har blitt nedstemt i denne stortingsperioden.
Særlige utfordringer i helsesektoren
Venstre er selvsagt glad for at forslaget vårt om en personvernkommisjon ble fulgt opp i etterkant. Og i begynnelsen av januar i år la Personvernkommisjonen fram si utredning. Den gjennomgikk både status og utfordringer for personvernet. Vi har lest denne utredninga med stor interesse — ikke bare fordi det var Venstre som initierte dette arbeidet, men fordi vi synes mange av forslagene er interessante og vi har derfor utfordret regjeringa til å følge opp utredninga med politiske tiltak. På helsesektoren mener vi det første regjeringa må gjøre er å foreta en gjennomgang av alle eksisterende helseregistre med et fokus på personvern. Vi har derfor fremmet forslag om dette allerede nå. Bakgrunnen for forslaget er at det etter vår mening er svært viktig å bevare folks tillit til legen sin. Våre innerste og mest personlige opplysninger bør spres til så få ulike instanser og mennesker som mulig. Det er en enorm etterspørsel etter våre helseopplysninger,- fra offentlige myndigheter, fra forskere og fra kommersielle aktører. Venstre er svært bekymra for ei utvikling på helseområdet hvor det er vanskelig for den enkelte selv å ha oversikt over hvordan helseopplysninger blir brukt og lagret. Vi har derfor også fremmet et forslag om å innføre et forbud mot bruk av opplysninger i pasientjournaler til kommersielle aktører som for eksempel forsikringsselskaper.
Datalagringsdirektivet
For to år siden fremmet Venstre et forslag om at regjeringa ved en eventuell implementering av datalagringsdirektivet, må sørge for at opplysninger ikke skal lagres i mer enn seks måneder. Forslaget fikk ikke støtte. Siden den gang har direktivet fått enda mer oppmerksomhet og flere har fått øynene opp for at dette direktivet vil kunne få stor betydning for den grunnleggende retten til å kommunisere anonymt. Venstre er bekymret for at en implementering av dette direktivet vil gripe inn i både personvernet og ytringsfriheten. Direktivet pålegger telefon- og internettleverandører å lagre trafikk- og lokaliseringsdata i minst seks måneder og maksimalt to år. Formålet med direktivet er å bekjempe kriminalitet og terror. Venstre er enig i at personvern av og til må vike i kampen mot terror og organisert kriminalitet. Vi mener imidlertid at datalagringsdirektivet går alt for langt i å gripe inn i vanlige folks frihet. På denne bakgrunn fremmer vi på nytt forslag om at regjeringa ved en implementering av datalagringsdirektivet må sørge for at opplysninger ikke skal lagres i mer enn seks måneder.
Vera Lysklætt (V), stortingsrepresentant og saksordfører