Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse seg. Rusfeltet er altfor preget av systemtenkning og har for lite fokus på enkeltskjebnene. Venstres utgangspunkt i ruspolitikken er at vi skal bekjempe rusavhengigheten, ikke de rusavhengige. Rusavhengighet må derfor primært møtes med sosialfaglige virkemidler, ikke straff.
Rusomsorgen må ta utgangspunkt i at ingen mennesker er like, ingen skal bli gitt opp, og at alle mennesker skal ha et verdig og trygt møte med det offentlige, uavhengig av livssituasjon. Derfor ønsker vi å styrke all rusbehandling, inkludert rehabilitering og tilbud til pårørende.
Naivitet og moral
Det er naivt å tro at det er mulig å få alle rusmisbrukere rusfrie. Vi skulle ønske at det var mulig å bli kvitt misbruk fullstendig — men sånn er det ikke. Moralismen som har styrt deler av norsk ruspolitikk står i veien for en bedre rusomsorg. En bedret helsetilstand og livskvalitet på det stadiet den enkelte rusavhengige er på i rehabiliteringen, er viktig i rusomsorgen.
Heroinassistert behandling passer ikke alle heroinavhengige. I Sveits er det et sted mellom 25000 — 30000 heroinavhengige og 1300 som er med i programmet for heroinassistert behandling med utdeling av diamorfin. Cirka 16000 får metadon eller Subutex.
Ulike løsninger
Helsevesenet må imidlertid kunne gi tilbud til alle rusavhengige, også de som ikke greier behandling med Subutex og metadon innenfor de systemene som finnes i dag. Vi må tilnærme oss rusavhengige i vissheten om at dette er enkeltpersoner som trenger ulike løsninger og ulik behandling på lik linje med andre pasienter.
Zürich var beryktet for sin såkalte Needle Park, som på det mest omfattende samlet 15000 heroinavhengige. Denne åpne «drugscenen» hadde stor tiltrekningskraft på mange, noe som også bidro til den store utbredelsen i antall, i tillegg ble rusmisbrukere jaget rundt andre steder i byen. Alt i alt en svært uverdig situasjon. Resultatet fikk selv de mest konservative til å vurdere nye løsninger.
Prøveprosjekt
Jeg mener vi nå må komme i gang med et prøveprosjekt med heroinassistert behandling i for eksempel Oslo for noen av tyngste rusavhengige som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling.
Som første parti foreslår Venstre i utkastet til stortingsprogram for neste periode å innføre et prøveprosjekt med gratis heroinpreparater til de tyngste brukerne.
For denne gruppen trenger vi et tilbud, og da mener jeg vi må gjøre det som Tyskland og Sveits har gode erfaringer med. Venstre foreslår at behandling med diamorfin må skje i klinikk, og det må være oppfølging med terapi, behandling av følgesykdommer, en stabil boligsituasjon, og aktiviteter som jobb eller studier. Det er mulig for en del, det vet vi fra andre europeiske land. Kritikerne i Norge hevder at heroinassistert behandling har et preg av renovasjon, og at det er for dyrt. Dette mente politikere og enkelte fagfolk i Sveits også, men resultatene har overbevist. I dag er det svært liten motstand mot behandling med diamorfin. Rekruttering til bruk av heroin er redusert og langt flere har et tilbud. Nåleparken i Zürich er fjernet og rusavhengige blir behandlet med verdighet.
Venstre skal sørge for at et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling ikke skal gå på bekostning av annen rusbehandling. Et forsøk med heroinassistert behandling vil bare være aktuelt for dem som annen behandling ikke har fungert for. Dette handler om å redde liv, og motivere rusavhengige til en mer stabil tilværelse og videre inn i behandling.
Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått hvis systemet var lagt opp slik at man fikk time til behandling innen 24 timer etter avrusning. Det får man til i Stockholm, det vil Venstre ha i Norge.
Mange gir opp i kø
Køene for behandling i LAR er svært problematiske og gjør at mange rusavhengige gir opp. Mange blir kastet ut fordi de har sidemisbruk. For å hindre overdosedødsfall vil Venstre ha et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse for ruspasienter gis anledning til å dele ut gratis egnet medikamentell behandling (Subutex, subuxone eller lignende) og gi tett oppfølging. Men det viktigste er mer tverrfaglig rusbehandling, inkludert hjelp av psykolog og russpesialister.
Rusfrihet
Vi må slutte å innbille oss at fullstendig rusfrihet er mulig for alle. Vi må se på behandling med diamorfin som en mulighet til for å få flere til å komme i kontakt med hjelpeapparatet.
Troen på fullstendig rusfrihet for alle er et hinder for å gjøre noe med situasjonen vi har i dag, hvor mer enn 200 mennesker dør av overdose hvert år.
Det er her heroinassistert behandling med oppfølging av annen behandling kommer inn, som et virkemiddel for å få folk i kontakt med behandlingsapparatet og for å gi enkeltpersoner et bedre og mer verdig liv.