Fra Nordområdestrategi til landsdelsplan

Venstre ønsker en aktiv satsing på Nord-Norge som landsdel. Men vi tror ikke at regjeringens nye strategi fyller behovet for en styrket satsing på områdene nord for Nord-Norge, med alle mulighetene og utfordringene vi møter der.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


– Vi ønsker en aktiv satsing på Nord-Norge som landsdel. Men, vi tror ikke at regjeringens nye strategi fyller behovet for en styrket satsing på områdene nord for Nord-Norge, med alle mulighetene og utfordringene vi møter der, sier Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, og Anne Margrethe Larsen, Venstres representant i Stortingets utenrikskomite.

Motkonjunkturpolitikk
De neste trinnene i regjeringens Nordområdestrategi er brolagt med milliardene fra regjeringens motkonjunkturpolitikk. Også Nord-Norge skal få sin del av de store tiltakspakkene som regjeringen iverksetter for å få fart på norsk økonomi i kjølvannet av den globale finanskrisen. På denne måten legger regjeringen opp til å fylle gapet mellom de store foreventningene den har skapt til sin Nordområdestrategi, og de beskjedne resultatene den har gitt så langt. Det dreier seg i hovedsak om prosjekt som i alle fall ville ha blitt iverksatt. Satsingen på infrastruktur i landsdelen har vært avtagende gjennom flere år.

– Motkonjunkturmilliardene skal rette på dette, og gjøre regjeringens møte med nordnorske velgere lettere i forbindelse med høstens valgkamp, fremholder Elvestuen og Larsen.

Landsdelsplan
Friske penger skal flyte utover Nord-Norge og løfte Nordområdesatsingen. Veier, jernbane og havner er viktige stikkord. Betegnede i så måte er at samferdselsministeren og fiskeri- og kystministeren ble trukket frem som de viktigste salgsagentene for den nye strategien under dagens presentasjon. Utenriksministeren, som koordinerer satsingen, men som har relativt beskjedne midler til disposisjon, fikk noen minutter helt til slutt.

– I denne prosessen er Nordområdestrategien langt på vei gått fra å være en strategi for nordområdene til å bli en landsdelsplan, sier Elvestuen og Larsen.

Geopolitiske endringer
Dette bidrar til å ta bort noe av oppmerksomheten fra de geopolitiske endringene som finner sted. Russland har tydelig tilkjennegitt ambisjoner om å gjøre seg sterkere gjeldende som stormakt, også i nord. Flere store aktører har siden også meldt sin interesse. De ser muligheter knyttet til issmelting som åpner nye maritime transportruter – og som gjør det mulig å utnytte olje- og gassressurser. Canada har bråvåknet og fører nå en aktiv politikk for å fremme sine arktiske interesser under mottoet "use it or lose it". Videre har EU-kommisjonen nylig lagt frem en arktisk politikk. Det samme har USA gjort. Nye utspill har med andre ord stått i kø, og dette skaper bevegelser i det geopolitiske bildet. Her er det både muligheter og utfordringer for Norge.

– Venstre savner en mer foroverlent holdning fra regjeringen på dette området, fremholder Elvestuen og Larsen.

For å låne et bilde fra den maritime verden mener de det kreves mer styringsfart enn det regjeringen legger opp til for å kunne være med på å legge premisser for det som skal skje i nordområdene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**