Se opptak av Sponheims tale og les utdrag under videovinduet.
– Jeg skal fortelle dere en ting: Jeg har hørt at det finnes mange nordmenn i Spania. Noen av dem har visst tatt med Hardangerbunadene sine, og enkelte bruker også skaut! Jeg har hørt at det sågar er noen som har blitt satt i arresten og forlangt fårikål, begynte Sponheim. – Men det har aldri blitt noe tema i spansk politikk, for de har ikke noe parti til høyre for de konservative.
Må sette premissene
Sponheim fulgte opp med en oppfordring til Venstres tillitsvalgte: – Det er viktig at vi – og Abid – tar opp disse debattene, for å sette premissene på dem, og ikke bare for å reagere på det Frp finner på å komme med.
Sponheim kommenterte en rekke aktuelle politiske saker i løpet av sin tale. Blant det mest sentrale var finanskrisen og regjeringens håndtering av denne.
– Krisen kom rekende på en fjøl for Ap
– Finanskrisen har åpnet for at folk har begynt å tenke helt annerledes om behovene i politikken – man har fått en kriseforståelse. Regjeringen begynte sin håndtering med å nekte for krisens eksistens. Men så begynte de å se rundt seg, til Storbritannia og EU, og plutselig gikk det opp for dem at de hadde fått en suksessnøkkel rekende på en fjøl. Dermed har Ap begynt å gjøre det bra, fordi statsministeren tok styringsgrep. I løpet av tre og et halvt år har de altså funnet én slik nøkkel, og det begynte med fornektelse, sa Sponheim.
– For de største partiene i opposisjonen ble historien en annen. Fremskrittspartiet ble forvirra. De gamle nøklene passet ikke i nøkkelhullet lenger. Og når de fant ut at de ikke kunne spille på den banehalvdelen lenger, tok de frem sine gamle trumfkort og spilte på fordommer, fortsatte Venstrelederen.
Møter tillitskrise med offensive løsninger
– Finanskrisen er først og fremst en tillitskrise, fremholdt Sponheim. – Banker stoler ikke på hverandre, og ikke på kundene. Tillitskriser skaper råtne samfunn, og da er det vår oppgave å komme med gode løsninger som kan få tilliten tilbake. Og for å skape en solid økonomi må det satses på kunskap, kunnskap og kunnskap.
– Krisestrategi nummer 1 etter at brannen er slukket er en massiv investering i kunnskap og forskning. Strategi nummer 2 er en satsing på driverne innen den nye økonomien: Hvordan skal vi løse klimautfordringene? Klimateknologi er et enormt potensiale, sa Sponheim og viste til at metallurgene like gjerne kan produsere vindmøller som støtfangere.
Smartere organisering av kommunene
– Og strategi nummer 3 handler om utviklingen av offentlig sektor. Vi må gjøre grep som setter oss i stand til å håndtere de enorme utfordringene som møter oss i forhold til folketallsutvikling og eldrebølger. Skal vi bedre kvaliteten på velferdstilbudet så må vi gjøre det smartere, og organisere det på en smartere måte.
Et av grepene Sponheim vil ta er å legge til rette for kommunesammenslåinger og større kommuner. – Det er avgjørende for at kommunene kan få tak i den kompetansen de trenger for å gi et godt tilbud. Du verden så mye mer velferd vi kan produsere for innbyggerne i kommuner som naturlig kan slås sammed med andre! Derfor har jeg lagt inn en anbefaling om at vi må ta dette viktige moderniseringsgrepet, sa Sponheim som også var med i programkomiteen som har forberedt programmet.