– Jeg har tillit til at de kan gjøre veldig mye spennende, men jeg tror at på et felt som dette, kreves det også bidrag utenfra. Det er lov å sette et fornuftig arbeid til ulike forskningsmiljøer og uavhengige miljøer og la de komme med gode innspill, og på den måten legge til grunn en samordning av kunnskap og en kunnskapsbasis for videre skattedebatt. Det vil i alle fall være et bidrag til å kunne gi en mer kunnskapsbasert debatt i framtiden om hvor store de dynamiske effektene er. De er nok svært varierende, tror jeg, sier Venstres leder.
For mye tro og for lite viten
– Venstre og regjeringspartiene har ulik tro på de dynamiske effekter. Jeg tror på dynamiske effekter. Jeg vet ikke hvor store de er. Jeg tror ikke én krone kan veksles mot én krone, men jeg tror én krone i skattelette, brukt på rett måte, kan veksles mot ganske store effekter, som totalt sett i økonomien kanskje kan gi en effekt på én krone eller mer, i hvert fall over flere år, sier Sponheim.
Tjene på å bli grønne
– Jeg har et ønske om å bruke økonomisk politikk, og ikke minst kraften som ligger i vårt totale skattesystem — da tenker jeg på skatter og avgifter — til å styre en atferd i en riktig retning. For Venstre er det helt åpenbart at den atferden vi ønsker skal styre oss gjennom skattesystemet, først og fremst er en raskere fart mot lavutslippssamfunnet — en grønnere økonomi. Det bør vi kunne bruke skatte- og avgiftssystemet til på en bedre måte. Det betyr at det må bli mindre lønnsomt å gjøre det som er skadelig for den grønne økonomien, men det betyr også at vi må akseptere at noen må kunne tjene på å bli grønne, sier Sponheim.
Økt nyskaping og innovasjon
– Det andre viktige bidraget vi må styre, er hvordan vi skal få mer nyskaping og mer innovasjon inn i norsk verdiskaping gjennom skattesystemet. Etter mitt skjønn trenger vi også å bruke skattesystemet i en dynamisk retning for å få mer maktspredning i eierskapet av norske bedrifter, og vi trenger også de dynamiske effekter, som mye av debatten om inntektsskatt handler om — hvordan skal de utløse arbeidslinja i enda større grad, og ta vekk skattekilene, kanskje først og fremst på de laveste inntekter, som gjør det interessant å levere arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet, sier Sponheim.
SkatteFUNN-virker
– En annen viktig del av norsk skattesystem som har virket i norsk økonomi de siste årene, og som etter mitt skjønn har store dynamiske effekter, er SkatteFUNN-ordningen. Vi vet at det var en ordning Arbeiderpartiet var imot. De ville ha en tilskuddsordning, så man kunne ha kontroll på bevilgningene innenfor finanspolitikken, og som førte til at alle Finansdepartementets byråkrater kunne sove bedre, vel vitende om at det ikke rant penger — som man ikke hele tiden kunne ha en finger på — ut av statskassen. Ingen skal ta fra SkatteFUNN-ordningen at den ikke har fungert fantastisk dynamisk — ja, så dynamisk at jeg tror det faktisk har gitt en del av Finansdepartementets byråkrater grå hår av hvor mye penger som helt automatisk har gått ut av statskassen, og har dermed gitt store utslag i forsknings- og utviklingsarbeid.
Det er etter mitt skjønn fullt av eksempler på dynamiske effekter i norsk skattepolitikk, som allerede er i bruk, og som man vel kan si er at alle egentlig er for, etter at Regjeringen i sin krisepakke faktisk valgte å stimulere og forbedre SkatteFUNN-ordningen, sannsynligvis for å ta ut noen av disse positive atferdsstyrende dynamiske effekter, påpeker Sponheim.
Voodoo-Lars
Lars Sponheim er imidlertid glad for at debatten om dynamiske effekter av skattelette nå har føres i en helt annen og mer saklig tone enn tidligere og minner om at han tidligere har blitt omtalt som voodoo-Lars av statsminister Jens Stoltenberg når han hevdet at det finnes dynamiske effekter av rett skattelettepolitikk.