– Den store endringen begynte da seksåringene startet på skolen. Det ble sagt at de ikke skulle begynne å lese og skrive i første klasse, og at en derfor ikke trengte å velge språk. Dermed ble klassene etablert uten nynorsk, sier Helga Robberstad.
Hun mener også at omformingen fra klasser til «grupper» skapte problemer for nynorsken:
– Da klassebegrepet ble opphevet, skapte det mye uro. Mange foreldre ble møtt av rektorer som sa at nå var det ikke noe som heter klasse lenger. Dermed ble det uklart om nynorskelevene kunne få undervisning i egen gruppe, sier Robberstad og viser til en rettssak som fastslo at intensjonen med loven ikke er forandret etter gruppebegrepet kom inn.
Helga Robberstad har arbeidet i flere år med nynorsk i skolen i en årrekke, på fredag kl. 1000 stiller hun til nettmøte på Stavanger Aftenblad:
Still spørsmål her!
Les hele artikkelen på Stavanger Aftenblad.