Av Abid Q. Raja, advokat og stortingskandidat for Akershus Venstre
VG har på lederplass tatt til ordet for å fjerne juryordningen. Hovedargumentet mot juryordningen synes å være at juryens avgjørelse ikke er begrunnet. Men dette kan jo løses ved å utstyre juryen med et uavhengig sekretariat!
Jeg mener argumentene for å beholde juryen veier tyngre. Hovedargumentet for å beholde juryordningen er at den utgjør en motmakt til dommernes makt i domstolene.
Kan redusere rettsikkerhet
Juristene kan ha en tendens til å forherlige egen kompetanse, og tro at de grunnet sin praksis er bedre til å vurdere skyldspørsmålet. Dommerne har en naturlig dominans i retten, og dersom en ikke har en uavhengig jury kan en ikke vite i hvilken grad lekfolk lar seg påvirke av dommerens verbale og spesielt ikke-verbale kommunikasjon. Dommeren får med dette for mye makt.
Det er ingen grunn til å tro at det å fjerne juryen fremmer rettssikkerheten. Lederen av forsvarergruppen, advokat Frode Sulland, har argumentert med at det faktisk kan redusere rettssikkerheten, og at det å fjerne juryen rokker ved hele strafferettspleien.
Men vi må beholde juryen også av hensyn til demokratiet – en skal dømmes av sine likemenn.
Jurister har faktisk ingen opplæring i å bedømme bevis fra sin utdanning. Vi lærer å forstå rettsreglene, og å tolke dem. Det er heller ingen forskning som viser at dommere er bedre til å bedømme fakta, tekniske bevis eller vitnebevis enn andre samfunnsgrupper.
Bevisbedømmelse
Imidlertid viser forskning at dommere ikke ønsker å slippe vitnepsykologer inn i domstolene, fordi dommere mener de selv er like godt egnet til å bedømme vitnebeviset generelt. Det til tross for at forskning viser at dommere ikke skiller seg fra lekfolk i vitnepsykologisk kunnskap. Praksis som dommer er heller ikke ensbetydende med at man blir bedre til å bedømme bevis.
Tallene viser at juryen frifinner oftere enn meddomsretten. Hvorfor er et interessant spørsmål. Er det kanskje slik at det er lekfolk som borger best for prinsippet om at enhver forstandig og rimelig tvil skal komme tiltalte til gode?
Advokater som kjemper for menneskerettigheter argumenterer med at fagdommere har lavere terskel for å tenke – bevisst eller ubevisst – at tiltalte sitter på sin rette plass; tiltalebenken. Dommere kan ha lettere for å tenke at den tiltalte er skyldig; det må være en grunn til at påtalemyndigheten har reist tiltale.
Politiske meninger
Advokat Heidi Ysen har ment at det kan skyldes systemtretthet (7.2.07, foredrag i regi juristforeningen). Dessuten har også dommere politiske meninger, sterke oppfatninger om enkelte advokater og grupper i samfunnet, og det er ikke gitt at de upåvirket av dette.
Det bør ikke være vanskelig å ta inn over seg at meddommere føyer seg lett etter fagdommere i en meddomsrett. Det er naturlig at meddommere har respekt for fagdommere, som har naturlig autoritet i retten.
Selv erfarne forsvarere kvier seg faktisk for å imøtegå dominerende og myndige dommere. Fjerner en juryen, fjerner en også den naturlige korreksjonen til dommerstanden som har eksistert i dette landet i over hundre år.
Fjerne uten debatt?
At politiske partier flest nå tar til ordet for å fjerne juryordningen, og at dette kan gjøres uten at det engang har vært en skikkelig samfunnsdebatt om det, er mer påfallende enn overraskende. Det viser hvor stor vilje våre folkevalgte har til å vise handlekraft, uten å tenke seg om.
Det er grunn til å tro at de aller fleste lekfolk som gjør jurytjeneste i Norge, gjør jobben samvittighetsfullt. Et angrep på juryen er en mistillit mot dem som har gjort og gjør sin samfunnsplikt ved å avsi kjennelse i en straffesak.
Vi hører fra tid til annen at juryen ofte avsier feil kjennelser. Ved vurderingen av dette argumentet glemmer folk flest, og politikere, at dommere allerede har hatt mulighet til å sette juryens kjennelse til side.
Det er noe dommere også fra tid til annen gjør. Og i de sakene kjennelsen ikke settes til side, er det grunn til å tro at dommerne mener bevisene holder for domfellelse, eller at det var riktig å frifinne tiltalte. Juryens kjennelser oppfattes altså kun unntaksvis som feil av dommerne.
Argumentet om manglende begrunnede jurykjennelser er vektig. Men for å imøtekomme det argumentet bør en heller se på hvordan en kan løse dette, enn å kvitte seg med juryen.
Juridisk sekretariat
Manglende begrunnelser kan løses på mange måter uten å forkaste juryen. En mulighet er å opprette et uavhengig juridisk sekretariat som bistår juryen med å nedfelle en begrunnelse for sin avgjørelse. På denne måten vil en fjerne hovedargumentet mot å beholde juryordningen.
Jeg har vanskeligere for å se hvordan motstanderne av juryen vil møte hovedbegrunnelsene for dagens ordning; motmakt mot dommerne og prinsippet om å bli bedømt av sine likemenn.