I dag brukes jury kun i de sakene i lagmannsretten der det er anket over skyldspørsmålet og hvor anken gjelder lovbrudd som kan medføre mer enn seks års fengsel. I dag består juryen av 10 lekdommere. Arbeiderpartiets programkomité ønsker å erstatte juryen med seks lekdommere og fire fagdommere; en utvidet meddomsrett. Denne modellen er like lite feilfri som juryordningen, og er ingen god erstatning.
Reelt folkelig innslag
Den største fordelen med å opprettholde juryen framfor en meddomsrett er at juryen sikrer reell folkelig innflytelse i de alvorligste straffesakene. Venstre kjempet gjennom juryordningen i 1887 nettopp for å sikre at man skal dømmes av likemenn, ikke av embetsmenn. Innføringene av juryordningen var et viktig ledd i demokratiseringen av Norge. Å dømmes av "vanlige folk" er fortsatt et viktig demokratisk prinsipp. Erfaring viser at lekfolk er mer utrygge sammen med fagdommere enn når lekfolk sitter sammen i en jury. Venstre frykter derfor at en meddomsrett vil svekke lekfolks innflytelser i norske rettssaker. Slik vil også hele prinsippet om å dømmes av sine likemenn svekkes.
Et dominerende innslag av lekfolk er viktig også av andre grunner. Lekfolk er et viktig korrektiv til fagdommere som står i fare for å bli "systemtrøtte". Den juridiske utdannelsen inneholder ikke bevislære. Å avgjøre om en person lyver eller ikke, om et vitne virkelig så det vedkommende trodde, om kniven på bildet er den samme som ble brukt under legemsbeskadigelsen — det er vanskelige spørsmål som krever sunn fornuft mer enn juridisk embetseksamen for å besvare. Løgnforskning viser at vanskeligheten med å gjennomskue en løgn ikke bare gjelder for lekmenn, men også for fagdommere.
Juryordningen kan forbedres
Juryordningen er som sagt ikke feilfri. Men det er galt å forkaste hele ordningen av den grunn. Når noe ikke fungerer perfekt, forsøker man vanligvis å reparere det før man kaster det. Og det er flere måter å forbedre dagens juryordning på. For eksempel kan man sørge for at rettsbelæringen — dommerens tale til juryen — kommer tidlig i rettsaken og ikke rett før juryen skal trekke seg tilbake for rådslagning. Det bør utvikles bedre retningslinjer for hva rettsbelæringen skal inneholde, og den bør formidles på et ikke-juridisk språk.
Mange mener den største utfordringen med dagens system er manglende begrunnelse. Juryens kjennelse tar kun stilling til om tiltalte er skyldig eller ikke skyldig etter tiltalen og de bevis som er framlagt. Det er lett å være enig i at viktige avgjørelser bør begrunnes, selv om manglende begrunnelser nok er et større problem for kritikerne av juryordningen enn for den enkelte tiltalte. Denne mangelen bør uansett kunne løses uten å forkaste juryen. En mulighet er at en juridisk sekretær bistår juryen med å lage en kort begrunnelse for sin avgjørelse.
Spørsmålet om juryen er et spørsmål om rettsstatlige prinsipper. Venstre vil kjempe mot en endring som bidrar til at fagdommerne vil dominere i rettssalene på bekostning av lekdommerne. Bare ved å beholde og forbedre juryordningen vil vi sikre at vi ikke går tilbake til et embetsmannsvelde i rettssalene.
Rita Sletner, Stortingskandidat for Venstre