Bekranset Georg Stang-bauta

Da Venstre feiret sitt 125-årsjubileum, grep Vestre Aker Venstres Terje Bjøro anledningen til å markere forsvarsminister og Venstre-mann Georg Stang, som det er reist en bauta over ved Svendsstua.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Terje Bjøro

Foto: Reidar Lerdal

Oslo Venstre feiret Venstres 125 år med arrangementer over hele byen. I Vestre Aker var det bautaen over Georg Stang som var plukket ut.

— Fra historiebøkene kjenner vi ham som forsvarsminister under statsminister Johannes Steen, som generalinspektør, som “grensefestningens far”, som unionsmotstander og som republikaner. En datidens radikaler? spurte Terje Bjøro i sin tale.

Les mer i Ullern Avis Akersposten.

Her kan du lese manuskriptet til Terje Bjøros tale i anledning Stang og jubileet:

Kjære Kaare Stang — Georgs Stangs oldebarn
Kjære Finn Holden — leder Vinderen historielag
Kjære øvrige fremmøtte

Det er en stor ære for meg — på Venstres 125års dag — å bekranse bautaen over Georg Stang.
Venstre ved leder Lars Sponheim har ønsket — i tillegg til å samle partiets tillitsvalgte i Gamle Logen i kveld — på denne dag å hedre Venstres fremste politikere. Det legges således ned kranser i dag på Johan Sverdrups grav, Eva Kolstads grav — og det er lagt til meg som bystyrerepr for Venstre og lokalpolitiker her i Vestre Aker å hedre Georg Stang.

Bautaen her ble reist i 1908 — året efter Stangs død. "Norigs ungdom sette denne stein" — står det på bautaens bakside. Det sier mye om Stangs popularitet.

Og det innskrevne diktet:

"Han gav oss mod
Han gav oss magt
Aa gjera Norig fritt
Staa du om Norigs fridom Vagt
Det er no yrke ditt"

Og diktet forteller oss at Stangs gjerning skulle peke fremover som et symbol for senere generasjoner.

Hvem var så egentlig Georg Stang?

Fra historiebøkene kjenner vi ham som forsvarsminister, nærmere bestemt under statsminister Johannes Steen 1900-03, som generalinspektør, som "grensefestningenes far", som unionsmotstander, som republikaner. En datidens radikaler?

Georg Stang var født i Kristiania, vokste opp på Kongsvinger, han var født inn i en politisk familie som sønn av Jacob Stang, norsk statsminister i Stockholm. Familien var naturlig nok sterkt opptatt av samfunnsspørsmål. Bakteppet var nedleggelse av grensefestningene og den kraftige reduksjon av Forsvaret i årene efter unionen med Sverige i 1814. I det miljø han vokste opp var en militær løpebane viktig. Han utdannet seg på Krigsskolen, ble en av landets fremste autoriteter på det artilleri- og festningstekniske forsvaret, ble satt i Befestningskommisjonen av 1899 hvor han gjorde seg bemerket ved å gå sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma: fra Fredriksten festning i Halden til Kongsvinger og Elverum. Da han ble forsvarsminister i 1900, fikk han anledning til å følge opp dette ønsket. Han arbeidet systematisk og effektivt som forsvarsminister. Kanskje var han for flink og målrettet? Han gikk av som statsråd i 1903 og ble efter eget ønske kommandør på Oscarsborg festning.

Da de norsk-svenske forhandlingene strandet i februar 1905, skapte det en bølge av harme blant det norske folk. Stang ble stående som den som hele tiden hadde hatt rett! Men han var antagelig for steil i sin holdning til at Christian Michelsen ville sette ham inn i sin regjering. Da Stortinget 7.juni hadde vedtatt å oppløse unionen, ble forholdet mellom de to land kritisk. Et av kravene i det såkalte Karlstad-forliket, var at grensefestningene skulle legges ned, noe våre forhandlere lenge motsatte seg. Stang var ikke enig i at Norge skulle gi efter. Og mente at Norge måtte betale en for stor pris.

Da Stang døde — efter kort tids sykdom høsten 1907, var det noe nær landesorg. Hans innsats i politikken, for forsvaret, og for norsk ungdom, hadde gjort ham enormt populær. Han ble begravet på æreslunden på Vor Frelsers gravlund. Og året efter reiste altså Ungdomslagene en bauta av ham her i Holmenkollen.

Georg Stang var en sterk person, en staut person og en sta forkjemper for våpenberedskap og norsk forsvar. Hans virke har bidratt til vår nasjonale selvtillit.

Venstre takker ham. Vi føler stor takknemlighet og respekt
og nedllegger denne krans i ærbødighet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**