Det ble fremmet 4 forslag i dag, og Roar Sollied ser for seg en sammensying av høringsforslagene, der man ikke henviser til noen av modellene i SRU, men trekker fram innvendingene. Venstre ønsker også sterkere lokal styring og at økonomien tilfaller landsdelen, men da må det ikke oppdeles og byråkratiseres for mye, sier Sollied, som tenker seg at ett styre for hvert fylke er nok.
Det mest ytterliggående forslaget fra FrP vil Venstre se bort fra, for det utelukker samisk medbestemmelse, fastslår Sollied.
Innspilte forslag fra Troms Venstre var slik:
Samrettsutvalgets utredning er svært omfattende, og denne vurderingen tar bare for seg utvalgte områder av politisk og prinsipiell betydning.
Fylkestinget forutsetter at alle forslag til forvaltningsordninger i utredningen i varetar forpliktelser etter Folkeretten og vil søke en løsning som både sikrer tradisjonelle næringer, samisk kultur og lik tilgang for hele befolkningen til norske jakt- og friluftsområder. Fylkestinget vil påpeke at utredningen har uteglemt de svenske samebyenes bruksrettigheter i Norge, stadfestet ved Lappecodicillen av 1751 og ved høyesterettsdom av 1968 i Altevannsaka.
Fylkestinget er positivt innstilt til intensjonene om å sikre samisk deltakelse i forvaltningen av areal og ressurser. Den foreslåtte modellen for forvaltningsorgan, Hålogalandsallmenningen med eierstyre og seks utmarksstyrer, er imidlertid ikke hensiktsmessig verken økonomisk, praktisk eller demokratisk. De seks utmarksstyrene vil bli som satelitter uten forankring til allmenningsstyret eller til kommunene. Styrene vil lett bli store og dyre, vanskelig å administrere, og kan skape store forskjeller mellom de ulike regionene.
Dagens forvaltningsorgan Statskog har lang og innarbeidet erfaring og god fagkompetanse. Fylkestinget kan ikke se at en oppsplitting av dette kompetansemiljøet til ulike utmarksstyrer vil være hensiktsmessig, og det vil framfor alt få negative konsekvenser for helhetstenkningen i regional utvikling i Troms og Nordland. Utredningen har heller ikke problematisert hvilke konsekvenser ulike inndelinger kan få med hensyn til inntektsmuligheter regionene imellom. En god og bærekraftig ressursforvaltning krever nærmere samarbeid og kortere linjer til kommunene og ikke minst til fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører.
Fylkestinget vil anbefale et revidert Statskog som forvaltningsorgan for allmenningen i Troms og Nordland med ett utmarksstyre for hvert fylke, men det må foretas endringer som sikrer relevant representasjon i styrer og større tilbakeføring av inntekter til landsdelen. Sametinget, reindrifta og Nordland og Troms fylker vil få representasjon i Statskogs styre, og alle brukerinteresser og allmennheten vil få representanter i utmarksstyrer, etter Statskogs forslag. En ny statskogmodell vil også i større grad sikre allmennheten god og lik tilgang til friluftsliv. Videre ser Fylkestinget fordelen av å beholde Fjelltjenesten.
Hvis Hålogalandsallmenningen likevel velges som forvaltningsmodell, vil Fylkestinget påpeke at modellen må utdypes og videreutvikles både i forhold til innretning og deltakelse, slik at sammensetningen av styrer oppleves som demokratisk riktig og at man oppnår en helhetlig forvaltning med regional innflytelse.
Når det gjelder utvalgets forslag om kartleggingskommisjon, utmarksdomstol, og lov om saksbehandling og konsultasjon, vil og bør disse gjennomføres uavhengig av om Hålogalandsallmenningen opprettes eller et revidert Statskog videreføres.