Nylig la Regjeringen frem den lenge bebudede stortingsmeldingen om læreren og lærerrollen. De har tatt seg god tid, men dessverre må vi konstatere at lærermeldingen bare er halvgjort. Etter vår mening demonstrerer SV-statsrådene i Kunnskapsdepartementet manglende ambisjoner for både elever og lærere når de ikke slår tydelig fast at den nye utdanningen skal være femårig.
De rødgrønne har brukt vel to år å fremme en egen stortingsmelding om lærerutdanningen etter at NOKUTs evalueringspanel leverte en rapport som slo fast at den nåværende utdanningen ikke holdt mål, samt anbefalte å utvide den til fem år. I etterkant av NOKUT-rapporten har blant annet Utdanningsforbundet og KS varslet at de ønsker en femårig lærerutdanning, og i desember 2007 fremmet Venstre et forslag om det samme på Stortinget. Regjeringspartiene stemte da mot vårt forslag.
Uklarhet om lengde
Sett i lys av dette er vi svært skuffet over at statsrådene Aasland og Solhjell — til tross for den lange tiden de har brukt — ikke vil slå tydelig fast at den nye lærerutdanningen skal være femårig. Etter vår mening peker meldingen i riktig retning, men statsrådene tar ikke steget fullt ut og innfører krav om en mastergrad for grunnskolelærerne.
I meldinga heter det blant annet at departementet vil "utrede" en overgang til en femårig utdanning, "gradvis" utvikle femårige tilbud og, ikke minst, nedsette et utvalg som skal utrede "om" og "eventuelt når" det er "hensiktsmessig" med en full overgang til femårig utdanning for alle lærere til grunnskolen. Hvor uforpliktende og utydelig er det mulig å være?
Denne mangelen på tydelighet i et spørsmål som må sies å være grunnleggende i forbindelse med en reform av lærerutdanningen er etter vårt syn en alvorlig mangel ved meldingen. Etter to år mener vi at både elever og lærere burde fått tydeligere signaler på hva de ansvarlige statsrådene i Kunnskapsdepartementet egentlig mener om den nye lærerutdanningens lengde.
Behov for tydelighet
Venstre mener at det må settes en tydelig målsetning og en klar frist for når den utvidede lærerutdanningen skal tre i kraft. Vi mener at en femårig lærerutdanning på masternivå vil gi mer rom for fordypning og praksis, samt at dette vil være med på å løfte lærernes anseelse i samfunnet. Dyktige og faglig kompetente lærere er en forutsetning for elevenes læringsutbytte.
Det sier seg selv at man ikke får tilstrekkelig tid til fordypning og mer praksis innenfor et fireårig løp uten at det ene skal gå på bekostning av det andre. I meldinga heter det at dersom praksisomfanget "økes betydelig innenfor en fortsatt fireårig utdanning, blir det mindre tid til fagstudier." Vi registrerer at praksisomfanget i den nye utdanningen skal tilsvare ca 30 studiepoeng — det vil si 12,5 prosent av hele utdanningen. Det er for lite. Vi mener heller ikke at det nye pedagogikkfaget er omfattende nok, til tross for de mange gode intensjoner som ligger bak faget.
Nødvendig med femårig mastergrad
Derfor kommer Venstre til å arbeide for at den nye utdanningen blir utvidet til en femårig mastergrad og at det settes en tydelig frist for når overgangen skal skje. Overgangen skal ikke skje over natta, men med en målrettet innfasing som gir institusjonene og lærerkreftene en mulighet til å tilpasse seg den nye situasjonen. I motsetning til statsrådene Solhjell og Aasland tror vi at dette vil gjøre lærerutdanningen mer attraktiv — ikke mindre. Vi vil også legge mer vekt på praksis og dannelseselementer fra historie og RLE i den utvidede utdanningen. I sum mener vi dette vil gjøre utdanningen bedre og tiltrekke seg flere søkere.
Utvidet satsing på videreutdanning
Ut fra et kompetansehevings- og rekrutteringsperspektiv er det også et åpenbart behov for en utvidet satsing på systematisk videreutdanning. Meldingen varsler lite nytt i denne forbindelse, og regjeringspartiene bør studere Venstres tidligere forslag på dette området. Venstre har som ambisjon at alle lærere i alle fag skal få videreutdanning — ikke bare noen lærere i enkelte fag slik som Regjeringen legger opp til. Regjeringens opplegg innebærer at det vil ta et sted mellom 30 og 40 år før alle norske lærere får systematisk videreutdanning. Det er simpelthen ikke godt nok.
Etter vår mening er det naturlig å koble de forsterkede fagkravene for å undervise som meldingen foreskriver tettere sammen med videreutdannings-instituttet, for på denne måten å sikre topp kompetanse både for nye lærere og lærere som allerede er i skolen. Det er nemlig et poeng å gjøre noe for de mange lærerne som allerede er i skolen, og som Solhjell og Aasland etter vår mening ikke tar tilstrekkelig på alvor i lærermeldingen. Hvor er for eksempel de målrettede seniortiltakene — blant annet redusert leseplikt — for å sikre at lærere står lengst mulig i jobb?
Lærermangel
Det er i det hele tatt behov for en helhetlig tilnærming til rekruttering av nye lærere og å beholde de lærerne vi allerede har i skolen. Vi vet at norsk skole vil mangle om lag 1000 lærere årlig i årene som kommer, og at gjennomsnittsalderen blant norske lærere er høy. Venstre har tidligere har fremmet forslag om nasjonale rekrutteringsplaner i Stortinget, men ikke fått støtte hos regjeringspartiene for dette. Selv om SV-statsrådene bedyrer at de tar rekrutteringsutfordringen på alvor mangler de etter vår oppfatning det nødvendige og avgjørende trykket i sin såkalte rekrutteringssatsing.
Noen lyspunkter
Det finnes imidlertid lyspunkter i meldingen, og Venstre kommer til å støtte en rekke tiltak når Stortinget skal behandle saken i løpet av våren. Blant annet støtter vi differensieringen i to utdanningsløp, og mener at forslagene om mentor- og traineeordning, samt økt fokus på kvalitet i praksis, er riktige grep. Men totalbildet som utkrystalliserer seg er altså av en regjering som bare vil noe halvveis med sin lærersatsing, og som ikke evner å avklare selv den mest grunnleggende problemstillingen knyttet til en ny og forbedret lærerutdanning, nemlig utdanningens lengde.