Venstre ser ulikehetene i samfunnet og mener vi må ta vare på ulikhetene slik at vi får et rausere samfunn og gi like muligheter for alle til å velge sin vei.
Vi kan sammenligne samfunnet med en blomstereng. Her ligger frø til mange forskjellige blomstrer. Vi kan ikke tvinge en tulipan til å bli rose eller omvendt. De som vil bli høy må vi ikke kutt fordi det er flere som er kortvokst. Vi må heller tilrettelegge og gjødsle ulikt fordi plantene trenger ulik stell og gjødsling for å bli så stor og kraftig eller så fin og liten som de har frø i seg til å bli. Slik er det med oss mennesker også, vi trenger ulik behandling for å få frem det beste i oss og bli til det vi har frø i oss til å bli, eller preferanser til som det heter på fag språket.
Heldagsskolen kan i verst fall medføre overgjødsling for noen av de som i dag strever med skolen og skolearbeidet. Kanskje er det andre behov som må dekkes før skole og lekser kan prioriteres for enkelte barn. Noen har preferanse til å utvikle sin kunnskap gjennom praktisk arbeid. Andre som har preferanser til å jobbe godt med lekser og bli kunnskapsrik via bøker og det skolen i dag representerer, kan leksefri (lite gjødsel) medføre at de ikke får utnyttet den kapasiteten de har.
I Askøy kommune ser vi viljen til å gi mer til de som trenger det mest og dette gleder nok mange, bla. undertegnede. Barn og unge som strever med sosial- og faglig kompetanse og som i tillegg noen ganger har problemer på hjemmearenaen, sykdom eller udefinerte diagnoser, kan ha det svært vondt og vanskelig. Undertegnede kan ikke se at heldagsskolen er løsningen for disse barna. Mange av dem har alt problemer med å være på skolen den tiden de skal være der. Kanskje dette er tegn på overgjødsling. Nå har flere gjennom media uttalt at de mener heldagsskole og leksefri er tingen. De vil pøse på med enda mer gjødsel. Mange blomsterelskere vet at dette kan, i verste fall, ta livet av planten. Undertegnede blir bekymret for hva som kan skje med barna som allerede opplever at de tilbringer for mye tid på skolen.
Barn og ungdom som har det vondt og vanskelig trenger voksne som tar ansvar. Voksne som samarbeider på tvers av etater og i et tverrfaglig aspekt. Vi er alle informert fra forskningen om kring dette tema at hjelpen må komme så tidlig som mulig for at barna skal få like muligheter som de barna som ikke har slike vansker. Her kreves en prioritering. Mer til de som trenger det mest i stede for å smøre tynt utover å gi litt til alle. At alle skal ha like mye er et misforstått likhetsprinsipp. For å kunne gi like muligheter til alle MÅ noen få mer av de ressursene vi har. Ressurser som utløser flere hender som kan være nært de det gjelder og ha innsikt i problematikken, samarbeidstid for ulike etater og faginstanser. Og sist men ikke minst må de som styrere ha vilje til å se at ulikheter krever ulike tiltak og ulike ressurser må være tigjengelig for at alle skal få like muligheter.
Marit Helen Leirheim
Askøy Venstre