Lærernes etter- og videreutdanning var tema på fylkestinget 17.-18.2.
Bakgrunnen for saken var lærernes manglende kompetanse ved videregående skoler i Oppland. Saksframlegget kan leses på:
http://www.innlandsinfo.no/dlkfi/rightframes.asp?bottomurl=utv%5Fmeetlist%2Easp%3Futv%3DFT%26DB%5FSource%3D2
Her følger deler av Sanna Sarromaas (V) innlegg i saken:
Saksframlegget gir en god og grundig beskrivelse av situasjonen som sikkert stemmer med virkeligheten, men situasjonen er dessverre ikke positiv og strategien for å møte utfordringene virker enkelte steder for forsiktig og passiv. Det er blitt drevet med tiltak, men det kommer fram av saksframlegget at resultatene av tiltakene ikke er blitt grundig vurdert og Oppland sliter fremdeles med problemer knyttet til læreres kompetanse. Det kreves altså solid innsats.
Oppland Venstre mener at det burde være en selvsagt målsetning at alle lærere ved allmennfaglige studieretninger i videregående skole skulle ha master- eller hovedfag. Det burde også være en selvsagt målsetning at alle lærere i Oppland hadde praktisk-pedagogisk utdanning.
Det står i saksframlegget at "det er dokumenterte sammenhenger mellom lærernes kompetanse og elevenes læring". Akkurat den samme konklusjonen viser all forskning og man henviser til denne forskningen i det nylig utgitte Nasjonal strategi for videreutdanning av lærere. I skolen er læreren den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, og langt viktigere enn for eksempel klassestørrelse og nivåspredning. Bare for å nevne ett eksempel på den entydige forskningen innen dette feltet: Senter for økonomisk forskning fant en positiv sammenheng mellom formalkompetanse hos læreren og elevenes karakterer i matematikk til avgangsprøven på ungdomsskolen, og på de nasjonale prøvene på tiende trinn i matematikk og lesing.
Jeg har jo ikke greid et eneste skoleinnlegg her i talerstolen uten å henvise til verdens beste land og verdens beste skole, så jeg er bare nødt til å minne dere om at alle lærere fra 7. klasse og oppover i Finland har hovedfaget i det faget de underviser i. Og dette har naturlig nok sammenheng med Finlands skoleresultater.
Så når det gjelder heving av kompetanse, må vi være mer offensive. Vi ønsker å ha landets beste videregående skoler. Det er ikke nok med noen dagers kurs og samlinger, men målrettede studier på høyskole- og universitetsnivå. Det som tilbys må være solid og systematisk. Jeg vil minne dere om at Venstre har foreslått et kompetanseår for lærere hvert år i forbindelse med regionalt handlingsprogram. Kompetanseåret for lærere på alle trinn er også en sentral målsetning i Venstres politikk nasjonalt. Det kommer derfor ikke som en voldsom overraskelse at vi vil koble utfordringene som blir presentert i dette saksframlegget med våre politiske målsetninger og kommer derfor med et forslag om lærernes kompetanseår.
I vårt postmoderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Egentlig tvert imot — nettopp lærere skal ha kunnskapene sine og kompetansen sin på samfunnets endrende puls.
Når det er så mange som mangler PPU i Oppland, lurer jeg på hvorfor ikke Opplandshøyskolene kan stå for dette? Høgskolen i Lillehammer kunne hatt allmennfaglig PPU, Høgskolen i Gjøvik kunne hatt yrkesfaglig. Høgskolen i Lillehammer har pedagogikkmiljøet til å stå for det pedagogiske og ulike fagmiljøer til å stå for det fagdidaktiske.
Fylkeskommunen har samarbeidsavtaler med høyskolene. Hadde det ikke vært en god idé at man ut ifra et kartlagt behov skreddersyr utdanninger som er tilpasset fylkeskommunens behov? Fylkeskommunen bestiller, høyskolene på Lillehammer og Gjøvik lager og leverer, fylkeskommunen kjøper studieplasser. Slik er det blitt gjort i forhold til skoleledere i mange år og flere ulike steder. Det må være mye bedre ressursbruk enn nå sende lærere ut fra fylket og dekke deres lønn i to måneder, når de er pålagt å ha sin praksis på andre skoler slik Høgskolen i Hedmark krever. På den måten hadde man benyttet kompetansen som allerede ligger i regionen, i høyskolene, og fått til tettere samarbeid mellom høyskolene og fylkeskommunen. Fylkeskommunen kunne da bestille utdanninger og kjøpe studieplasser. En vinn-vinn-situasjon for fylkeskommunen, høyskolene og fylket.