De store endringene i forsvaret i dag, med mekanisering og spesialisering, har ført til at 2/3 av de vernepliktige ikke får gjort det de er pålagt ifølge grunnloven. Samtidig er det andre udekkede behov i samfunnet.
Innlegget er inntatt i Dagsavisen 18.2.09 i en noe forkortet utgave.
Vernebegrepet kan utvides til å omfatte en innsats på andre områder enn det militære. Det er stort behov for å verne om de institusjoner og ordninger som vårt samfunn har opprettet for å virkeliggjøre våre målsetninger om likeverd og omsorg — og også om å vedlikeholde minnesmerker fra tidligere liv og virksomhet i landet. Først og fremst gjelder en samfunnstjeneste om å holde oppe omsorgen for barn og eldre og funksjonshemmede. Men den gjelder også arbeid i primærnæringene — og i renhold og vedlikehold. Flere områder i samfunnet roper på innsats for fellesskapets beste.
For å opprettholde dagens standard i helse- og omsorgsarbeidet i Norge, vil dette ene området trenge alle elever fra videregående skole i flere år fremover, sier "Ressurssenteret for omstilling i kommunene". Vi vet alle at dette ikke vil skje! Men helsefaglig personell kan avlastes av ufaglærte på mange måter i hverdagen. En samfunnstjeneste som utvidet verneplikt vil kunne føre til at fagpersonalet får bedre tid – og større mulighet – til å utøve sitt arbeid i henhold til sin faglige kompetanse.
En annen side ved et slikt utvidet vernebegrep vil være den verdien som ligger i at ungdommene får praktisk kjennskap til grunnvollen og grunnverdiene i samfunnet vårt. I lang tid har hovedvekten i opplæring og utdannelse vært lagt på individets rett til å utvikle seg etter egne evner og egne lyster. Friheten i denne målsetningen har ikke ført med seg en tilsvarende vektlegging av ansvar for fellesskapet. En praktisk samfunnsplikt for alle ungdommer — både gutter og jenter — vil gi erfaringer som er nyttige i alle yrker, gi ungdommene større forståelse for samfunnsbehovene, og gjøre dem mer robuste for livet.
En tredel av elevene i videregående skole fullfører ikke skolen, de "dropper ut". Dette er et tydelig tegn på at noe er galt. Kanskje en samfunnstjeneste kunne utøves i tidligere alder enn til nå? Kanskje de elevene som ikke er motivert for å fullføre videregående skole, ville finne mer mening i praktisk arbeid? En belønning for en slik samfunnstjeneste burde også være poeng som teller ved eventuell videre utdannelse.
Når det gjelder samfunnstjeneste i helse- og omsorgssektoren, vil kontakten mellom generasjonene være verdifull. For mange unge vil det være en stor opplevelse å erfare at andre mennesker trenger en. De vil oppleve gleden og styrken ved fellesskap med andre aldersgrupper. I vår tid blir så stor vekt lagt på vellykkethet i egen aldersgruppe — at mange av de unge føler seg mislykkede og underlegne — og får psykiske problemer.
All slik samfunnstjeneste må naturligvis inkludere både lønn, veiledning og kontroll, og bør omfatte både jenter og gutter.
Eldfrid Hovden