«Skaff deg et liv»

«Skaff deg et liv», sier ungdommen når de synes vi voksne holder på med uvesentlige ting. Eller når andre ungdommer gjør noe de selv ikke er enig i. «Skaff deg et liv» har blitt et begrep som sier noe om ønske om hva som skal til for å ha det bra. Ønske om å fylle livet sitt med noe som betyr noe.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Tonje Løwer Gurholt

Tonje Løwer Gurholt
Foto: Sara S Ruud

Det handler om å fylle hverdagen med vesentlige ting. Så lett, men så vanskelig. For hva er vesentlige ting for å få et godt liv for deg og meg? Antagelig helt forskjellig. Men alle har vi nok noen grunnverdier som må ligge i bunn for at vi kan si vi har det bra. Jeg vil tro at jobb, familie, helse og bosted er noen slike basisverdier. Men utover dette, når kan vi si vi har "skaffa oss et liv"?

Jeg har noen vesentlige verdier som er viktig for meg utover de helt basale behov. Det er blant annet å være politisk aktiv for Venstre. Dette faller tydeligvis ikke inn i den riktige kategorien hos ungdommen i huset. For når jeg bruker kveldene på å skrive innlegg eller gå på møter, kommer beskjeden: "skaff deg et liv a, mamma". Med det så menes nok at de synes jeg bruker tiden på uvesentlige ting.

Mange har det vanskelige. Men kanskje er det akkurat de som klarer å glede seg over de små hverdagslige ting, som flesteparten hopper over på veien i jakten på lykken. For lykken kan ikke bare – kanskje aller minst, måles i konkrete resultater.

Jeg hadde gleden av å høre på foredrag av professor i sosialmedisin, Per Fugeli. Et meget fascinerende foredrag om hvordan vi mennesker på best mulig måte kan holde oss fysisk friske ved å fylle hverdagen med for oss riktige ting. Og ting i denne sammenheng er ikke møbler eller andre materielle goder. Hans fag som er sosialmedisin, belyser nemlig sammenhengen mellom medisin og samfunn.

De fleste av oss er med på en velstandsutvikling, til tross for finanskrisen. Men økt velferd og økt lykke har ingen sammenheng. Det er helt andre faktorer som er viktige for at vi skal føle lykke. I følge Per Fugeli er det tre grunnpilarer: Verdighet, fellesskap og frihet.

Verdighet handler om å ha selvrespekt og troen på at akkurat jeg er verdt noe. Fellesskap handler om at individene må ha følelsen av å bety noe i et fellesskap. Og frihet er muligheten til å ta styring i eget liv. Samtidig sier Fugeli at det er viktig å være deltagere i de 7 flokkene som er: familien, barnehage/ skole/arbeid, nærmiljøet, landet, menneskeheten, naturen, gudene.
Disse tre grunnpilarer og de 7 flokkene, er Fugelis svar på hvordan sosialmedisin kan være et viktig bidrag til å føle oss friskere. Vel og merke hvis begrepene: rettferdighet, måtehold, mot, visdom og frihet er tilstede i alle flokkene.

Utforming av denne politikken er folkehelse. Derfor er folkehelsearbeid i kommunene svært viktig. Noen lokalpolitikere som nå tenkte litt på hva som gjøres i egen kommune av folkehelsepolitikk? Det gjorde jeg

Kanskje den mest effektive måten å redusere kostnadene til helseforetakene, er å forebygge at så mange er nødt til å benytte seg av det medisinske tilbudet? Sosialmedisin, forebygging og mye sterkere fokus på folkehelse i kommunene, vil redusere antallet pasienter og i tillegg bidra til at flere får et bedre liv.

Per Fugeli avsluttet sitt foredrag med følgende spørsmål: Hva er det beste helseråd du kan gi en person hvis du bare kan gi kun ett? Svaret var ikke at man skulle slutte å røyke eller begynne å trimme. Svaret var: "Leit etter ditt eget grunnstoff og være trofast mot det".

Konklusjonen min blir at dette handler om å gjøre endringer i livet sitt fordi man selv vil. Om å fylle livet sitt med det man selv ønsker. Og da er vi tilbake til start og til ungdommens begrep: "skaff deg et liv". Men medisinen og doseringen, vil være helt forskjellig fra person til person.

Tonje Løwer Gurholt

Kronikk skrevet for TA

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**