Den første kjente bybrannen var allerede så tidlig som i 1170, bare 100 år efter at Bergen ble grunnlagt. Siden da har det vært registrert minst elleve storbranner som har vært med på å prege på byens utvikling.
Hva har så alle bergensbrannene å gjøre med den Dansk – Norske erobringen av Karlsten festning i 1720 hvor det kjente Tordenskjold sitatet » Hva fanden nøler i efter» stammer fra. Svaret er enkelt. Det har med alle utsettelsene og de stadige nye utredningene om hva man skal bruke de gamle bygningene i Rådhuskvartalet til etter at brannvesenet flyttet til Nygårdstangen å gjøre.
Etter bybrannen i 1702 ble Stiftsgården som er en av Bergens mest bevaringsverdige bygninger oppført i dagens Rådhuskvartal. Bygge som er fredet, er i dag best kjent som Hagerupsgården, oppkaldt etter den siste stiftsamtmannen i Bergen, Edvard Hagerup. I 1858 overtok kommunen eiendommen og i 1863 flyttet det nyopprettede «Bergens faste brandkorps» inn i bygget. Her bodde brannmesteren og deler av huset ble benyttet til Brandkorpsets administrasjon. Byens hovedbrannstasjon var den gangen plassert på Klosteret i Corpes de Garde. En bygning som etter hvert ble for liten som brannstasjon. I 1888 sto den nye Hovedbrannstasjonen ferdig og i mer enn 100 år var den i bruk inntil brannvesenet endelig kunne flytte til en morderne stasjon på Nygårdstangen i 2007.
I 1999 vedtok bystyret gjeldende museumsplan for Bergen, hvor også de branntekniske samlingene var beskrevet. Gjennom flere år hadde en gruppe ildsjeler i brannvesenet samlet og restaurert gammelt utstyr fra byens lange brannhistorie. En samling som ikke bare består av gamle brannbiler men også annet utstyr som er 400 år gammelt. Gamle brannsprøyter, brannbøtter, håndtraller og hestevogner er noe av det som er blitt tatt vare på og eies av Bergen Brannhistoriske stiftelse som er en del av Bymuseet i Bergen.
Vi var mange som regnet med at vi endelig skulle få alt dette på plass i den gamle brannstasjonen som forutsatt i museumsplanen. For når bystyret i 1999 behandlet planen fikk jeg vedtatt et forslag om at Brannmuseet skulle overta den gamle Hovedbrannstasjonen når den nye brannstasjonen var klar. Men slik gikk det dessverre ikke. Det ble stadig krevd nye utredninger om alternativ bruk av arealene, en stund var salg på tale også. Dersom det ikke snart kommer en avklaring kan vi risikere at det er den unike samlingen blir solgt og spredd for alle vinder.
Hvem er det da som representerer den innbitte motstanden mot å etablere et Brannteknisk museum i den «Gamle Hovedbrandstationen»? Mange er de nemlig ikke. Det blir litt som begrepet «Tordenskiolds soldater». Det betyr jo egentlig ikke noe annet enn en liten gruppe personer som stadig omgrupperer seg i terrenget for å forvirre «fienden» og gi inntrykk av at de er sterkere og langt flere enn det de faktisk er.
I denne saken er det sittende Byrådet som er Tordenskiolds soldater. Saken har vært fremmet for Byrådet i ulike sammenhenger, helt siden parlamentarismen ble innført. Noen Byråder har alltid vært for å bevare de historiske bygningene i Rådhuskvartalet, mens andre har sørget for at spørsmålet om hva den flotte gamle Hovedbrannstasjonen vår skal brukes til, fremdeles er på ørkenvandring og til ny saksbehandling. Tiden er nå inne til å klart si i fra til Monica Mæland & Co. Hva fanden nøler I efter i Bergensbyrådet. Følg opp bystyrevedtaket i museumsplanen og etabler det efterlengtede brannmuseet nå der det hører hjemme: i den gamle Hovedbrannstasjonen.