Arbeiderpartiets sentralstyremedlem Odd Kristian Reme gikk til frontalangrep på Venstre i Stavanger i et NRK-intervju for en drøy uke siden. Bakgrunnen var at Venstre for to år siden mottok en pengegave fra en av byens mange private utbyggere. Angrepet var så uhørt, frekt og historieløst at det krever en reaksjon.
Arbeiderpartiet har gjennom alle år drevet sin organisasjon på grunnlag av store pengegaver fra LO. Det ble overført over ti millioner kroner bare ved sist lokalvalgkamp. Vi snakker sannsynligvis om over 100 millioner gjennom de siste ti valgene. Pengene er ganske sikkert brukt til stillinger, valgkampmateriell, markedsføring og annen generell partidrift.
Venstre er et parti fullstendig uten bindinger til ulike grupper med særinteresser. Venstre mottar ikke store pengegaver fra interesseorganisasjoner. De inntektene Venstre har utenom den offentlige støtten politiske partier får stammer alle fra enkeltpersoner, de fleste bidrag er på noen hundrelapper mens noen få er større.
Den såkalte Partiloven legger rammene for økonomiske bidrag til politiske partier. Partilovens formål er
å etablere rammer for partienes finansielle forhold som bidrar til å sikre dem et finansielt grunnlag gjennom offentlige tilskudd og ellers bidra til å øke partienes selvfinansieringsevne og uavhengighet og
å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet.
Stavanger Venstre stiller som forutsetning for å ta i mot gaver at det skal ikke settes en eneste betingelse til gaven. Bidragsytere som gir mer enn kr. 10.000 skal identifiseres med navn og postadresse. I oktober 2007 uttalte jeg følgende til Stavanger Aftenblad: «Vår policy er at vi mottar gaver i all åpenhet. Det knyttes selvsagt ingen politiske bindinger til en slik gave. Hvis det hadde vært en eneste tøddel av en betingelse til denne gaven, hadde vi ikke vært i nærheten av å ta imot». Det er også kjent at blant annet Høyre fikk tilbud om en slik pengegave fra samme giver, men takket nei. Høyre tok likevel imot fra flere andre givere. Også Senterpartiet og Frp mottok gaver.
Men provokasjonen er altså knyttet til Arbeiderpartiet. Reme hevdet i radioinnslaget at Venstre burde takket nei til pengene og at vi er å regne som inhabile i utbyggingsaker. Et slikt syn gir følgende konsekvens: Det skal ikke være tillatt for partier å ta i mot penger fra privatpersoner eller at pengene må betales tilbake når vedkommende har en sak som fremmes i politiske fora. Det kan da umulig være slik at det er prinsipielt galt å ta i mot pengegaver når en vet at sjansen for å møte navnet på giver i en politisk sak er tilstede. Det kan umulig være slik at vi kun kan ta i mot pengegaver hvis det er sannsynliggjort at giveren ikke vil fremme saker for politisk behandling verken direkte eller indirekte. Dersom dette skulle være en logisk slutning må partiloven endres, og det må totalforbys gaver til politiske partier på generelt grunnlag.
Det er helt legitimt at partier kan konkludere ulikt i spørsmålet om å ta i mot en pengegave eller ikke. Men at Arbeiderpartiet trekker Venstres evne til upartiskhet i tvil, er en frekkhet det er en stund siden jeg har registret i politisk sammenheng.
Arbeiderpartiet er så langt nede i lommene på LO at det er umulig å se forskjell på de to organisasjonene. LO er representert med to medlemmer i Arbeiderpartiets sentralstyre, LO har opp gjennom ulike Arbeiderpartiregjeringer blitt tildelt både en og to statsråder. LO setter fram krav til endringer i arbeidsmiljøloven som Arbeiderpartidominerte regjeringer straks følger opp. Arbeiderpartiet sier nei til konkurranseutsetting fordi LO krever det.
LO er en stor og viktig arbeidstakerorganisasjon med klare krav og forventinger til politisk gjennomslag som høsten 2007 ga 10 millioner kroner til Arbeiderpartiet. Kun av raushet? Kun av godhet? Kun av en påtrengende gavemildhet? Jeg har min tvil. Hvis Odd Kristian Reme betviler lovlighetene av at Venstre tar i mot penger, hvordan kan han da la være å problematisere sitt eget partis pengegaver i 100 millionerklassen gjennom årene? Det er vel egentlig bare dumt å spørre, for det ender vel bare opp med en kommentar om hvordan Arbeiderpartiet og LO sammen har bygget landet. Men det kan bli interessant å se hvordan det skal forsvares at det er legitimt å ta i mot 10 millioner kroner fra LO, mens partisekretæren skriker «fagbevegelse, fagbevegelse, fagbevegelse». Var det noen som snakket om bindinger? Fagligpolitisk samarbeid kaller Arbeiderpartiet det som i virkeligheten er organisert samrøre. Det må være et tankekors for moderne liberaldemokratiske Ap-sympatisører at partiet aksepterer at enkelte har stemmerett mer en gang når partiavgjørelser skal tas.
Vi er ikke alene i vår kritikk av påstått samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO og de ulike konsekvenser av pengegavene. Andreas Nilsen skriver i Dagsavisen i april 2007: «Indirekte danner årets store sak Gerd-Liv Vallas fall som LO-leder bakteppe også for dette. Dagen etter Vallas avgang ga Fellesforbundets Kjell Bjørndalen et intervju til Dagens Næringsliv med uvanlig kraftig refs av både Valla og hennes våpendrager Jan Davidsen fra Fagforbundet. De to har etter Bjørndalens oppfatning kommet med trusler i flere møter. Framtidig valgkampstøtte kunne henge i en tynn tråd dersom Ap gikk på tvers av LO i enkelte saker var budskapet fra Valla og Davidsen, ifølge Bjørndalen.»
Det som må stå igjen som Reme og Arbeiderpartiets mantra er at pengegaver er greit, så lenge de gis til Arbeiderpartiet. Grunnleggende udemokratisk spør du meg. Jeg benytter anledningen til å takke alle de som støtter Venstre med gaver og frivillig innsats. Vi bygger stein for stein for et større Venstre. Og det er nok et stort Venstre med makt og innflytelse til å gjøre samfunnet litt bedre som er akkurat det Reme vil sette en stopper for.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>