– Bak meldingen skuer vi en rekke SV-seminar hvor nye tanker og ideer er blitt luftet. Et gjennomgående trekk ved meldingen er at disse til tider modige tanker og ideer ikke følges opp med en tilstrekkelig handlingsrettet politikk, sier Venstres nestleder Trine Skei Grande
Ambisjonsnivået er det ingenting å si på: "Norsk utviklingspolitikk skal utfordre den skjeve maktfordelingen i og mellom land og forhold som bidrar til urettferdighet, undertrykkelse og diskriminering – på alle nivåer".
Langsiktigeheten taper
– Noe av det første som slår en er at den konkrete politikken som foreslås, ikke synes dimensjonert for å nå slike mål, sier Venstres medlem i Utenrikskomiteen Anne Margrethe Larsen.
Hovedlinjene i Bondevik II regjeringens utviklingsmelding, "Felles kamp mot fattigdom" (2003-2004), er fortsatt god latin. Bistanden skal imidlertid spisses med satsing på områder hvor vi kan bidra med en merverdi. Øvrig bistand skal i hovedsak kanaliseres gjennom multilateralekanaler som FN og Verdensbanken. Videre skal regionbevilgninger erstatte landbevilginger, noe som er blitt gjennomført i 09-budsjettet.
– Dette gir ministeren mer fleksibilitet til å flytte omkring på bistanden, mens Stortinget får desto mindre innflytelse. Venstre frykter her at den langsiktige bistanden kan komme ut som taper, sier Skei Grande.
Rammebetingelser for utvikling
Regjeringen skal imidlertid ha honnør for at den hever blikk fra den tradisjonelle norske bistandstenkningen og opp mot de store sammenhenger.
Dette betyr mer fokus på rammebetingelser for utvikling. Meldingen peker på utviklingslandenes ansvar for å egen utviking, med vekt på en fungerende stat, sivilsamfunn og næringsliv. Videre ser den på globale fellesgoder, klimaendringer og konflikter, samt kapital og handel.
– Dette definerer mange av de viktigste rammebetingelsene for utvikling, og de har utvilsomt en mye større betydning for utvikling enn tradisjonell bistand, sier Skei Grande.
Den er basert på penger som vi gir bort med et knippe betingelser knyttet til seg. Meldingen, derimot, ser på "de andre pengene". Herunder kan nevnes penger som tappes ut av utviklingsland og inn i skatteparadis, noe som utgjør 7 – 8 ganger det samlede beløpet som gis i bistand på global basis (100 mrd. USD årlig). Videre kan nevnes penger som investeres i utviklingsland, inntekter fra handel, samt migrantarbeidere som sender penger hjem. Dette er i sum penger som langt overgår bistanden, både i volum og betydning for utvikling.
Bistand er ikke nok for å fremme utvikling.
– Dette går som en rød tråd gjennom meldingen. Utvikling kan bero på mange faktorer. Norsk bistandsdebatt har i mange år hatt blikket festet på 1%-målet ledsaget av en krangel om hvorvidt bistanden virker eller ikke. Den har i stor grad fokusert på symptomer på fattigdom og underutvikling. Denne meldingen ser på årsakene, sier Larsen.
Hovedinntrykket er imidlertid at meldingen gir et spennende utgangspunkt for å fornye utviklingsdebatten i Norge. Venstre blir gjerne med på en slik debatt.