Stammekultur hører ikke hjemme i politikken

ELISABETH AASEN (partikollega av Payan) skrev i BT den 3. februar et godt innlegg under tittelen «Det var en sørgelig dag», men egentlig kunne hun skrevet at «Det var en forventet dag». Nå er nominasjonen over og man kan spørre seg hvorfor både Amir Payan og Achtar Chaudhri tapte nominasjonskampen i SV, skriver Venstres Tarik Hedi i BT i dag.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Først og fremst var det fordi begge to var imot flertallet i styret i Bergen og Oslo SV.

Ettersom de begge kommer fra kulturer der stammesystemet fungerer, så trodde de at ved å sanke flere stemmer mot flertallet skulle det være nok for å lykkes. Samtidig ga mediene dem begge stor plass, slik at de plutselig drømte om fremskutte posisjoner, med all den makten som kan finnes i politikken.

SAMTIDIG TAPTE de fordi de konsentrerte seg om en gruppe folk som kan kalles gjestemedlemmer i partiet, dvs. å melde seg inn i partiet for noen timer, på grunn av én person. Mange av dem kan også stemples som illojale medlemmer, fordi mange av dem ikke visste hva SV er for noe, hva programmet til SV er, eller hvordan rutinene i SV fungerer. En del av dem hadde forlatt salen da ting skulle avgjøres, og de kommer sannsynligvis aldri tilbake til partiet.

DE TAPTE fordi partiet aldri ville tjene på denne gruppen (jeg vil ikke bruke ordet innvandrere fordi de er bare én gruppe av innvandrere). Derfor stemte medlemmene mot begge to. Hvorfor tjener ikke SV noe på denne gruppen? Jo, fordi alle vet at til stortingsvalget må man ha bodd en viss tid i Norge, og man må være norsk statsborger for å kunne stemme ved stortingsvalget. Det betyr at mange av disse menneskene ikke vil kunne stemme på SV høsten 2009. Dette er beviset på at både Achtar og Payan bare tenkte på seg selv og ikke på partiet. Det er derfor helt naturlig at de lojale medlemmene reagerer på det og samler seg mot dem.

DET SOM ER synd er at ved å bruke slike metoder, ødelegger de for mange andre ikke-etnisk norske som prøver å bidra i dette samfunnet på en riktig og ordentlig måte. Det er fare for at andre personer med innvandrerbakgrunn, som er medlemmer i forskjellige norske partier, vil benytte seg av de samme metodene som ofte brukes i diktatoriske regimer. Det er mange som har flyktet fra diktatur og stammekultur som fungerte i hjemlandet, men da å prøve å dyrke denne kulturen i et åpent og demokratisk system, slik vi har i Norge, er farlig.

Tarik Hedi, Bergen Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**