Forskning har verdi i seg selv, og er ikke bare av instrumentell nytte. Den kritiske offentlighet er avhengig av at forskere deltar med sin kunnskap om samfunnsforhold, kulturelle forhold og om den teknologiske utviklingen. Akademiske prinsipper, og ikke markedets prinsipper, må få lov til å styre forskningsprosessene. Spesielt er det viktig at forskerne beholder sin rolle som demokratisk motmakt til myndigheter og næringsliv.
Norsk forskning foregår i hovedsak ved universiteter, høyskoler, i bedrifter og private forskningsinstitutter. Det er viktig å satse på hele spekteret av institusjoner. Målet må være å etablere et tettere samspill og balanse mellom instituttsektoren, universitetene, de vitenskapelige høyskolene og det private næringsliv, blant annet for å oppnå forskning av høy kvalitet.
Venstre mener at offentlig forskningsinnsats i størst mulig grad skal skje gjennom frie bevilgninger, og ikke gjennom sentralstyrte programmer eller øremerkede tilskudd til bestemte formål. Den frie forskningen er universitetene og de vitenskapelige høyskolenes fremste konkurransefortrinn i rekrutteringen av de beste hodene. For å være relevante internasjonalt må forskere våge å gå i nye, uprøvde retninger, og bruke tiden på forskning, veiledning og undervisning framfor søknadsskjemaer og administrasjon. Dette kan kun sikres gjennom en økning i basisbevilgningen.
Venstre mener privat høyere utdanning bør ha gode nok rammevilkår til at de blir reelle alternativer både for studenter og forskere.