I de siste årene har reindrifta i Nord-Trøndelag vært utsatt for omfattende rovdyrskader. I de siste 5 årene har tapene på kalv variert mellom 34% og 47%, og tapene for voksne dyr har variert mellom 9% og 15%. Tallene beskriver gjennomsnittet for alle sijhth (områder) i hele Nord-Trøndelag, tapene kan derfor være langt større for det enkelte sijte. Av dette er det erstattet mellom 50 og 65% av de tap som det er søkt erstatning for. Noe som medfører at de tap som ikke blir erstattet utgjør et omfang som medfører en stor belastning og setter reindriftens framtid i fare.
For å ivareta våre internasjonale forpliktelser i henhold til ILO konvensjon nr 169, skal derfor rovviltforvaltningen pålegges å sikre en langt raskere saksbehandling ved uttak av skadedyr, for å sikre at de største skadegjørerne i større grad blir tatt ut. I tillegg til dette må eierne av beitedyr sikres full erstatning for alle tap utover normaltapet. Det må her kunne gjennomføres en speilvending av dokumentasjonskravet, slik at det blir rovviltforvaltningens ansvar å dokumentere at aktuelle tap er forårsaket av andre forhold enn rovdyr, dersom tap utover normaltapet ikke blir erstattet.