Likt Venstres forslag
– Forslaget om et eget Statens Obligasjonsfond er temmelig identisk med det Venstre foreslo i brev til finans- og statsministeren tirsdag i denne uken, påpeker Sponheim.
– Vi foreslo imidlertid at dette burde underlegges/forvates av Statens Pensjonskasse og ikke Folketrygdfondet slik regjeringen nå legger opp til. Spørsmålet er imidlertid om 50 mrd kroner er nok. Bare neste år er det 107 mrd kroner som bedriftene må innløse i obligasjonslån. Venstre foreslo i brevet at størrelsen på et slikt fond burde være 100 mrd kroner.
Usikker på bankenes vilje
Forslaget om Statens Finansfond synes i første rekke å være rettet mot forretningsbankene.
— Det er imidlertid svært usikkert på om disse vil ta tiltakene i bruk, sier Sponheim. Bl.a. vil trolig krav om at Statens finansfond skal forhandle fram betingelsene for lønn i banken, være en årsak til at mange banker — særlig banker med morselskap i andre land som for eksempel Fokus og Nordea — vegrer seg mot å ta i bruk dette tilbudet, sier Sponheim.
Sponheim er også usikre på om bankene faktisk er interessert i denne tiltakspakken. Han viser til at DnB NOR-sjef Rune Bjerke uttalte følgende til VG 30. januar: "Finanspakken før jul var til bankene. Denne gangen er det viktige med pakken å gi norsk næringsliv tilgang til kapital, slik at vi kan få gjort noe med pengetørken mange bedrifter opplever, sier Bjerke.
– Bankene har isolert sett ikke behov for kapital i denne omgang, det er bedriftenes kapitalbehov som skal dekkes gjennom pakken 9. februar».
Vil styrke sparebankene
Venstre vil heller ha en målrettet ordning som styrker sparebankene på bekostning av de store forretningsbankene. Venstre vil derfor foreslå at størstedelen av Statens Finansfond rettes inn mot denne sektoren med en midlertidig ordning med kapitaltilførsel i form av «prefererte grunnfondsbevis» – emittert mot staten som motpart. Venstre vil gi slike grunnfondsbevis fulle rettigheter, men prioritet etter ordinære og med maksimalt 40 prosent av stemmene.
– På denne måten sikres også øktkonkurranse. Det ligger både maktspredning og risikospredning i dette, sier Lars Sponheim.