Nord-Trøndelag Venstre går inn i et valgår, og er godt rustet til det med en medlemsvekst på over 40 nye medlemmer. 483 betalende medlemmer ved årsskiftet. Dette gjør at vi må klare 500 i løpet av det nye året.
Vi har lagt bak oss et år, der vi blant annet har feiret Nord-Trøndelag Venstres 125-årsjubileum. Dette ble en flott feiring i Regimentsboligen på Steinkjer. Det ble lagt ned et solid dugnadsarbeid fra flere, spesielt jubileumskomiteen med Hans Martin Storø som ledet arbeidet på en utmerket måte. Det ble blant annet satt opp et historisk tablå som Inger Ramberg Røthe tok initiativ til. Dette er gode minner fra året. Det er en livkraftig 125-åring som på nytt går til valg dette året.
Vi ligger nå stabilt i labile tider:
– Finanskrisen endret styrkeforholdene partiene i mellom.
– AP er betydelig styrket
– Frp er betydelig svekket
– Ingen positiv effekt for Høyre.
– Senterpartiet sliter med flere målinger rundt og under sperregrensen.
Vi holder skansen som et mellomparti.
Den positive spiralen vedvarer. Vi er mer i media, særlig på lokalnivå. Et godt eksempel er Levanger med saker om trehusbebyggelse og barnehager. Vi har medlemsvekst for 6 år på rad og ligger stabilt høyt på meningsmålingene. Vi er nå jevnstore med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og sågar med SV. I mange meningsmålinger er vi størst i sentrum og i noen større enn SV. På Stortinget har vi 10 mandater, SP og KrF 11 og SV 15. Til tross for store velgervandringer på meningsmålingene de siste månedene på grunn av finanskrisen, holder Venstre skansen med 5,5 til 6 prosent oppslutning. Det er veldig bra, og det er nytt.
Fremgang avler fremgang. Det er liten tvil om at økt oppslutning fører til økt interesse og visa versa. Vi slipper for eksempel mye lettere til i media enn tilfellet var for 2 til 3 år siden. Holdninger møter fra politiske journalister og kommentatorer er grunnleggende mer positiv enn for bare få år siden. Fra og med sommeren 1998 hadde vi en jevn tilbakegang på meningsmålingene til trenden snudde i 2003 på bunnivået 2,81 i snitt.
Både valget 2005 og 2007 har ført til en markert økning i meningsmålingsgjennomsnittet. Vi hadde cirka 5 % i snitt for valget i 2007 og for 2008 har det økt til cirka 6 %. For sjette år på rad hadde Venstre medlemsvekst. Ganske atypisk for et politisk parti. Regelen er til dels en massiv tilbakegang for de fleste partier. Vi har passert 7200 betalende medlemmer, et tall vi må tilbake til 1998 for å slå.
Valget er i gang:
– 9% er målet
– 240 000 stemmer
– 7500 betalende medlemmer.
Å øke fra 5,9% som vi hadde i 2005 til 9% må vi nå ha en fremgang på 50%. Akkurat det samme som vi oppnådde fra 2001 til 2005. Med en valgdeltagelse omtrent som i 2005 tilsvarer 9% cirka 240 000 stemmer. I 2005 hadde vi 160 000 stemmer. Å verve medlemmer er det samme som å verve gratis arbeidende ambassadører. Vi vet at folk som nettopp har meldt seg inn ofte har behov for å viderefortelle hva de har gjort. Ikke minst i et valgår er denne typen "snakkiser" gull verdt.
Hvordan oppnå 9 %
Helt avhengig av hver enkelt:
– Stille opp på stands
– Reklamere for Venstre i eget nærmiljø
– Finne sin måte å bidra på
Fortløpende kursing av medlemmene: V-skolen:
– 450 gjennomførte et V-skolekurs i 2008
– Hviler et ansvar på lokallagene
– Fylkeslaget og VHO stiller med innledere
Valgkampen i 2007 markerte også nye høyder på mediestatistikken og på nettstatistikken. Nesten samtlige av de 299 lokallagene som stilte lister, var også synlige på nettet med egne, aktive hjemmesider. Kjempebra!
Skal folk ha anledning til å stemme Venstre er det en forutsetning at vi har liste i kommunen der de bor. Listestillingsarbeidet er noe av det viktigste vi gjør. 299 rene lister var rekord i nyere tid, og er det beste beviset på at det ble jobbet utrolig godt på fylkes- og lokallagsnivå. Det er veldig kjekt å registrere at svært mange lokal- og fylkeslag benyttet de samme hovedprofilsakene, saksoverskriftene og layouten som Venstre sentralt gjør. Det virker kanskje banalt, med å strømlinjeforme organisasjonene på den måten, er den beste garantien for at vi får maksimalt ut av hverandres innsats når vi profilerer partiet og våre saker.
Kandidatsamling og oppfølging
To samlinger er allerede gjennomført, tre gjenstår. Alle kandidater får samme oppfølging som stortingsrepresentantene opp mot media og synlighet. Hvert fylke blir bistått med organisering og gjennomføring av valgkampen. Venstre gjennomfører en systematisk bruk av kampanjer. 2 er i gang; på henholdsvis miljø og skole. 4 kampanjer vil bli gjennomført i forhåndsstemmeperioden. En på hvert av de fire profilområdene. Det vil bli en gradvis økende annonsering fra 1. august til 14. september. Venstre vil være tilstede i alle elektroniske kanaler som facebook og lignende.
Venstres ærend
Et rausere samfunn:
– Flinkere til å ta vare på de som lever annerledes
– Integrering
– De som ikke passer inn i et tradisjonelt familiemønster.
Langsiktighet:
– Venstre er og skal være ansvarlige i den økonomiske politikken.
– Klimautfordringen
– Legge til rette for det sosiale og liberale kunnskapssamfunnet.
– En skole for kunnskap og like muligheter
– Satsning på forskning og høyere utdanning.
– Det fremtidige næringslivet.
– Raushet og toleranse er to av de mest fremtredende verdiene i sosialliberalismen. Det skal selvsagt vises igjen i sakene vi prioriterer og våre standpunkter.
– Det er grunnleggende for et liberalt og borgerlig parti å være langsiktig og husholdere med tanke på fremtidige generasjoner.
– Skal friheten være reell må den selvsagt også gjelde for våre barn og barnebarn, de som skal arve klimaet og naturen etter oss.
– Usikkerhet for fremtiden og det ukjente forebygges best gjennom satsning på kunnskap og forskning. I tillegg vil det være det beste fortrinnet Norge vil ha i konkurranse med resten av verden i tiden som kommer. Vi kan ikke vinne kampen om den billigste arbeidskraften og det laveste kostnadsnivået, men vi kan være førende på kunnskap og teknologi.
Venstres statsbudsjett 2009
Venstres statsbudsjett for 2009 inneholdt en kraftig satsning på forbedring av rammevilkårene for næringslivet generelt og småbedriftene spesielt. Det inneholdt en tung satsning på utdanning og forskning. 1 milliard til miljøvennlig samferdsel og trafikksikkerhet. Det inneholdt en målrettet satsning på å redusere fattigdom, spesielt blant barn og unge med over 1 milliard kroner til ulike tiltak. En gjennomført miljøprofil på alle områder i tillegg til ulike økninger i rene miljøtiltak, deriblant klimatech. Det innholdt et skatteskifte fra rød til grønn beskatning på 3 milliarder kroner.
Hovedprofilene gjennomsyrer alt arbeid i Stortinget, valgkampen 2007 og i budsjettarbeidene. Ikke minst i de store debattene på stortinget knyttet til trontale og budsjetter har vi nettopp en rød tråd knyttet til disse hovedområdene.
En høy personvernprofil etter at vi fikk vedtatt å nedsette en egen personvernkommisjon. Hovedsatsningsområdene er også basis for egne Dok8-forslag. Når det gjelder forslag sammen med andre partier, dreier det seg om finansiering av private barnehager, skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og sykeforsikring. Vi har lagt inn merknader og holdt innlegg i alle saker, og selv om ikke alle vekker like stor oppmerksomhet, finner de som saken angår også Venstres syn.
Finanskrise — krisepakke
– Felles initiativ, fra Venstre, Høyre og Krf 15. januar — utfordrer regjeringen.
– Hovedprofil; miljø/klima og konkurranseutsatt næringsliv.
1. Møte mellom regjering og opposisjonen på SMK 14.02 hvor opposisjonen ble bedt om å komme med konkrete innspill. Frp valgte å takke nei. Venstre, Høyre og Krf ble fort enige om å gå sammen for å få felles utspill. Først og fremst begrunnet med større gjennomslagskraft med felles holdning, men også viktig for oss å vise et betydelig fellesskap med disse partiene.
2. Hovedprofilen er nøyaktig lik den Venstres landsstyre vedtok i desember 2008. Klima/miljøtiltak må utgjøre minst 50 % og det må legges et spesielt hovedfokus på den del av norsk industri og norsk næringsliv som konkurrerer i et internasjonalt og globalt marked. Vi er veldig fornøyd med å ha fått Høyre og Krf med på en slik profil. Hele pakken som ble lansert 15.01 er i det store og hele nesten avskrift fra Venstres alternative budsjett. De nye sakene som ble lansert — som for eksempel konjunkturfond og utvidet SkatteFUNN er også etter initiativ fra Venstre. For Venstre er det avgjørende at Regjeringen på disse to hovedpunktene kommer oss i møte i den krisepakken som legges frem 26.01. Skjer det ikke det, har ikke Jens Stoltenberg sine ord i behold fra nyttårstalen om at han ønsket å samarbeide med opposisjonen om en krisepakke.
Venstre vil følge opp klimaforliket og forsterke dette. Spesielt innen fornybar energi og energieffektiviseringstiltak. Vi vil ha et grønt skatteskifte og legge større vekt på miljøvennlig samferdsel.
Venstre vil ha et konjunkturfond og annen skattestimuli som avskrivningssatser og forsterket SkatteFUNN. Venstre vil redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger og redusere/utsette skatteskjerpelser for familiebedrifter som ligger i Nasjonalbudsjettet for 2009.
Hovedvekten på tiltak innenfor miljø og klima er oppfølging av forsering av tiltakene i klimaforliket på Stortinget. Særlig er det viktig med en forsterket innsats fornybar energi og energiøkonomisering. I tillegg foreslår vi skattestimuli i mer miljøvennlig retning. For eksempel bedrede avskrivningssatser for investeringer med påviselig klima- og miljøeffekt og egne og bedre satser i SkatteFUNN-ordningen for miljø og klimaprosjekter. I tillegg foreslås det meste av den økte samferdselssatsningen som vil røre ved en del av Regjeringens krisepakke må skje innenfor kollektivtransport, jernbane, lavutslippsbiler og trafikksikkerhetstiltak.
Vil foreslår en rekke målrettede skatteforslag som sikrer konkurranseutsatt norsk næringsliv bedre rammebetingelser og dermed gjøre det lettere å behold kompetanse og arbeidskraft i bedriftene. Et helt nytt forslag er å etablere en midlertidig ordning "Bedriftenes konjunkturfond" som gir bedriftene anledning til å sette av hele eller deler av overskuddet fra 2008 slik at det ikke kommer ny beskatning våren 2009, men skyves på og utlignes over noen år. Vi foreslår videre en styrkning av SkatteFUNN-ordningen særlig med vekt på den forskning og utvikling som foregår internt i bedriftene av bedriftenes egne ansatte og når det gjelder miljø og klimatiltak. I tillegg foreslår vi lavere arbeidsgiveravgift for lærlinger og reversering av skatteskjerpelser for familiebedriftene på områdene arveavgift og formueskatt som regjeringen har vedtatt skal gjelde fra i år.
I krisepakken i forbindelse med finanskrisen foreslår Venstre innen utdanning og kompetansebygging:
– Generell satsning på forskning og utvikling
– Økt støtte til virkemidler som fremmer bedriftenes FoU, nyutvikling og omstilling.
– Skattestimuli av opplærings/kompetansetiltak
– Vedlikehold og investeringer i offentlige bygg.
– Arbeidsmarkedstiltak
– Kommuneøkonomi (beholde selskapsskatten)
1. For Venstre er det viktig at Norge må bruke finanskrisen til å gi noen signaler om hvor vi vil og at vi kommer styrket ut av krisen. En viktig faktor for å få til dette er en massiv satsning på forskning og høyere utdanning for å videreutvikle kunnskapssamfunnet. I tillegg til økte bevilgninger til forskning foreslår vi at det lages en modell etter SkatteFUNN-ordningen hvor bedriftene får anledning til skattefradrag for bedriftsinterne tiltak som bidrar til økt kompetanse og videreutdanning av egne ansatte.
2. I forslagene fra Venstre, Høyre og KrF tar vi også opp en hel del andre forslag som vi regner regjeringen også selv vil komme til å foreslå. Dette gjelder spesielt ulike tiltak innenfor bygg og anleggssektoren i kommunal og offentlig regi, det gjelder arbeidsmarkedstiltak og det gjelder i og for seg kommuneøkonomien. Vi mener Regjeringens politikk om å gjøre selskapsskatten statlig, i denne situasjonen er helt feil og vil tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene slik at kommunene får et større incentiv til selv å tilrettelegge for et vitalt næringsliv.
Et eget Venstreutvalg, nedsatt av landsstyret "Global økonomi trenger global politikk." Kortsiktige og langsiktige tiltak med innstilling klar i mars.
Et av de viktigste utslagene av finanskrisen er at det ikke lenger gis lån til fornuftige og fremtidsrettede prosjekter. Dessuten er det en rekke obligasjonslån som skal innfris/refinansieres i løpet av kort tid. For Venstre er det svært viktig at det kommer gode tiltak fra regjeringen innen kort tid som bidrar til å løse disse problemene. Vi er innstilt på å bidra konstruktivt i dialog med Regjeringen for å løse dette. Landsstyret satte i desember ned et eget utvalg under overskriften "Global økonomi trenger global politikk." Utvalget består av Lars Peder Nordbakken, Harriet Berg og Bernt S. Karlsen. Dette utvalget skal avgi en innstilling til neste landsstyremøte i mars som både fremmer forslag om. Forslaget om et "konjunkturfond" som ble lansert felles av Venstre, Høyre og Krf er et konkret resultat fra det første møtet i utvalget.
I vårt programforslag som vi skal gå gjennom i dag og i morgen er det flere viktige prinsipper som ligger til grunn. Blant annet; ta steget over i kunnskapssamfunnet, overgang fra fossil til fornybar energi og å bevare naturen, miljøet og ressursene.
Venstre vil bygge kunnskapssamfunnet med en storstilt satsning på skole, kunnskap og forskning. Vi vil ha flere grundere og nye bedrifter. Venstre vil reformere velferdssamfunnet, med vekt på behandling, pleie og omsorg i nærmiljøet. Dette er viktig for å styrke lokaldemokratiet.
Venstres nisjer:
– Personvern
– Kampen for menneskerettigheter
– Kampen for et bedre demokrati i Norge; hindre at storting og regjering overstyrer kommunene og kamp for åpenhet og innsyn.
– Kampen for demokratiet i verden.
Et eksempel på åpenhet eller mangelen på ryggmarksreflekser i dagens regjering, er holdningen til Blasfemiparagrafen. Dette ville ikke skjedd med Venstre i regjeringen. Slike debatter er ikke egnet som hestehandel, men en debatt i det åpne rom.
Valg i Nord-Trøndelag
Arbeiderpartiet hadde representantskapsmøte for to uker siden. Det eneste vi fikk høre og lese var hvor viktig det var at de rødgrønne fikk 5 mandater i Nord-Trøndelag. Men, ikke hva de ville gjennomføre. Altså er det viktigere å ha makt enn hva som vil gavne nordtrønderen. Ja — det går ann å forstå etter å klart det verken okkupasjonsmakten eller noen andre har klart før dem. Etter så godt som å ha fjernet forsvarets tilstedeværelse i Nord-Trøndelag.
Det lovede industrikraftregimet har aldri kommet. De store lovnader er ikke blitt oppfylt. Så derfor er det naturlig å prate om makt — og bare det.
Men, Nord-Trøndelag trenger nytenkning. Vi har alle røtter, men vi har også føtter. Klarer vi ikke å tenke nytt så vil ikke ungdommen vår først og fremst tenkte på røttene, men bruke føttene. Derfor er det viktig at vi i Nord-Trøndelag setter HINT i stand til å være en spydspiss på kompetanse, en kan ikke være best på etterutdanning..
Vi har tenkt nye tanker — for eksempel Riksvei 17. Flere og bedre veier trenger vi. Nå må nye tanker tenkes for jernbane. Venstre vil gå i spissen for et hurtigtog frem til Steinkjer.
Landbruket tok hansken fra Lars. Det var stor fremtidstro. Men etter to år med Herbarium og konserverende tanker — trodde jeg at Lars Peder Brekk hadde evnen og viljen til å tenke nytt, en ting er hvertfall sikkert etter 1 år i stolen, evnen er der ikke. Et jordbruksoppgjør som kunne virke bra har etter hvert blitt noe annet. Økte målpriser på melk og kjøtt som var basisen for dette — klarer en ikke å ta ut i markedet. De grovforbaserte produksjoner taper i kampen om arealet. En må vise vilje til å fjerne avgrensninger på disse produksjonene. Dette vil stimulere både samdrifter og enkeltbruk. Det må bli en ny vår for landbruket med samdrifter og enkeltbruk, og lage rom for både bulk og nisje.
For industrien er det bra at mantraen om gasskraftverk er lagt vekk. En årelang debatt om noe som var urealistisk er lagt bort, og har på mange måter stoppet innovative tanker for fremtiden lenge nok.
Men det er utfordringer i arbeidslivet fremover. Mange vil finne ut at det blir en økende arbeidsledighet. En kan verken vedta eller bestemme at en skal ha gode sjefer. Fagbeveglesen er og vil være viktig fremover. Jeg har stor respekt for fagbevegelsen, selv om jeg skulle ønske at deler av den stod friere i forhold til partitilknytning enn hva som er tilfellet i dag. I den tiden vi står opp i er NAV viktigere enn noen gang. Derfor kan det ikke fortsette at NAV ikke fungerer godt nok. Statsråden må her ta ansvar for nødvendige grep.
Aps systemtenkning har slått fullstendig feil, en må ha fokus på brukerne ab systemene og ikke bare på at systemet skal på plass.
Det er naturlig å sende gratulasjoner til alle samer med gårsdagen — Samefolkets dag. Urbefolkningen i Nord-Trøndelag står foran utfordringer, der tapstall utfordrer hele eksistensgrunnlaget for deres grunnlag. Jeg har stilt en rekke spørsmål til SVer Erik Solheim, men viljen og evnen til å gjøre noe er ikke tilstede. Derfor blir det hult å høre på Inge Ryan, at dette skal han ta når han blir fylkesmann. Det er nå Inge skal ta tak.
Ja mulighetene ligger der, alt ligger til rette for ny vekst. Det er ingen hokus-pokus. Det handler om mer av det samme:
– skolering
– Profilering og media
– Samme saker og budskap over tid.
Fornyet og forsterket innsats fra oss alle vil garantert gi oss resultater. Vi gjorde det i 2005 og 2007. Nå gjør vi det igjen.