Blodig sluttoppgjør
Larsen viser til at Sri Lankas president, Mahinda Rajapaksa, erklærte på nasjonaldagen 4.2.09 at Tamiltigrene ville bli "fullstendig nedkjempet" om noen dager. Dette kan peke frem mot et blodig sluttoppgjør, frykter hun. Drømmen om en egen tamilsk stat synes definitivt knust.
Larsen viser til at det ikke er mulig å få pålitelig informasjon om omfanget av den humanitære krisen. Det skyldes at regjeringen i Colombo har gitt regjeringsstyrkene munnkurv, og at den nekter journalister å komme inn i området hvor det militære sluttoppgjøret finner sted. Flere hundre mennesker skal ha blitt drept og tapstallene stiger på den 30 km lang strandlinjen nordøst på øya. 250.000 sivilister skal oppholde seg der. I en uttalelse fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) pekes det på at sivile havner i kryssild, sykehus og ambulanser treffes av granater, og at flere hjelpearbeidere er blitt såret mens de evakuerer sårede. Helsestasjoner skal være overveldet av pågangen av sårede og døde.
Norges rolle
– Det har i sluttfasen av krigen hersket uklarhet omkring hvilken rolle Norge spiller og kan spille på Sri Lanka i tiden som kommer, fremholder Larsen.
Rollen som fredsmegler, som resulterte i en våpenhvileavtale i 2002, er trolig utspilt. Norges engasjement tok en ny vending etter at den norske regjering 3.2.09, i en pressemelding sammen med de øvrige landene i Kvartetten som leder giverlandskonferansen (Japan, USA og EU), ba Tamiltigrene (LTTE) om å overgi seg.
– Mye tyder på at det mest prekære i tiden fremover blir å få frem bistand og nødhjelp, mener Larsen.
Videre bør det legges et sterkt ytre press på regjeringen i Colombo for å begrense omfanget av den humanitære krisen i og rundt området hvor kamphandlingene foregår. Mye taler dessuten for at regjeringen i Colombo bør presses til å fremme en minst mulig voldelig overgang til fred, og at det blir en fred hvor tamilenes rettigheter, språk og kultur respekteres. Det er fra flere hold blitt pekt på at det er en reell fare for at LTTE vil fortsette kampen som en terror- og geriljabevegelse.
Henvendelse til utenriksministeren
Sett i lys av dette har Larsen i et skriftlig spørsmål til utenriksministeren bedt om en redegjørelse for hva Norge kan gjøre for å begrense omfanget av den humanitære katastrofen, både med hensyn til å få frem bistand og nødhjelp, og for å bidra til å rette et ytre press på partene i konflikten for å få dem til å ta mer hensyn til sivilbefolkningen.
Teksta er henta frå www.venstre.no.