Så langt har den rødgrønne skolepolitikken vært ensbetydende med frukt og grønt, en utvidelse av skoledagen og — kanskje — en kald skolelunsj en gang i fremtiden.
– Jeg forventer at Regjeringen går inn for femårig lærerutdanning, varsler at lærere må ha en faglig bakgrunn i fagene de underviser i og at de lanserer konkrete tiltak for å sikre mange nok gode lærere i tiden som kommer, sier skolepolitisk talsmann i Venstre Odd Einar Dørum.
Det viktigste SV har utrettet i regjeringskontorene har vært å innføre gratis frukt for noen elever og utvide skoledagen for de minste.
-Nå har SV også gjentatt løftet om skolemåltid, bare at denne gangen blir det kald mat i stedet for varm. SV prioriterer epler, bananer og utvidet skoledag med lærere som ikke finnes. Hvordan kan regjeringen gå for en utvidet skoledag når det allerede i dag er stor lærermangel, spør Venstres nestleder Trine Skei Grande.
Prioriterer lærersatsing
Utvidelsene av skoledagen som den rødgrønne regjeringen går inn for har en årlig kostnad 2,3 milliarder. Gratis frukt og grønt koster 218 mill. kroner, men vesentlig mer dersom det også gjennomføres på barneskolene. Dette blir årlige kostnader på drøye 2,5 milliarder, og da har jeg ikke tatt hensyn til løftene om skolemat i en eller annen variant. SV har nylig varslet at de vil gå til valg på en "oppvekstreform" i neste stortingsperiode som er kostnadsberegnet til et sted mellom 5 og 8 mrd. kroner.
– Venstre vil prioritere innsatsen der den gir størst utbytte: Mange nok lærere, mer videreutdanning og en utvidet og forbedret lærerutdanning, sier Dørum.
Femårig lærerutdanning
– For å øke kunnskapsnivået hos elevene, må man begynne med å styrke fagkompetansen til lærerne. Det betyr blant annet at man må sikre at lærerstudentene faktisk får mulighet til å fordype seg i fagene de skal undervise i. Dette, i tillegg til behovet for å utvide praksisperiodene slik at studentene er forberedt på hvordan hverdagen som lærer faktisk er, tilsier at lærerutdanningen bør utvides fra dagens fireårige utdanning til en ny og forbedret femårig utdanning , sier Dørum og viser til at NOKUTs evalueringspanel, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen går inn for en femårig lærerutdanning
Mer videreutdanning
Lærerne trenger og elevene har krav på at lærerne får systematisk og kompetansegivende videreutdanning.
– Venstre vil ha et "kompetanseår" for lærere — et lærerløft. Dette innebærer at lærere hvert åttende år skal få permisjon med lønn, minst ett semester, for å ta relevant videreutdanning, sier Skei Grande.
– Med Regjeringens nylig presenterte opplegg for videreutdanning vil det ta mer enn 30 år før alle lærerne i norsk skole får systematisk kompetanseheving, sier Skei Grande.
– Stortingsmeldingen som legges frem i morgen må skissere en gradvis innfasing av systematisk videreutdanning for alle lærere i norsk skole — ikke bare for noen få lærere i enkelte fag slik Regjeringen legger opp til, legger Dørum til.
Rekruttering av lærere
Beregninger viser at Norge årlig vil mangle rundt 1000 kvalifiserte lærere. Vi vet også at snittalderen blant lærerne er høy. Skal Regjeringen innfri sine politiske løfter for grunnskolen, som bl.a. utvidet skoledag, er behovet opptil 15000 nye lærere.
– Det går simpelthen ikke i hop med ønsket om å utvide skoledagen. Ambisjonene i dagens stortingsmelding må derfor være krystallklare. I tillegg til femårig lærerutdanning, mener Venstre at særlig fire førlgende tiltak må vektlegges, sier Skei Grande og viser til:
1. Rekruttering av lærere fra andre relevante yrker: Etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend.
2. Tiltak for å styrke og sikre kompetansen hos lærere: Innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole.
3. Rekruttering av nye lærere: Gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom en utvidet og forbedret lærerutdanning.
4. Seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse i skolen: Tre av fire lærere ønsker å arbeide etter fylte 60 år, men opplever at det i liten grad legges til rette for dette.