Regjeringen foreslår å utvide straffebudet i § 185 om hatefulle ytringer slik at det omfatter religion eller livssyn. Den ønsker et strafferettslig vern mot "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn". – Venstre stiller seg spørrende til motivet for dette. Forslaget virker svært lite gjennomtenkt, og åpner for tolkninger og synsing som i alvorlig grad kan svekke retten til å ytre seg kritisk, sier Trine Skei Grande.
Har foreslått grunnlovsendring
– Tiden er tvert imot inne for å tydeliggjøre ytringsfriheten, og Venstre har foreslått en grunnlovsendring som skal presisere at frimodige ytringer om religion er tillatt, fortsetter hun.
– Ytringsfriheten er helt grunnleggende i et liberalt demokrati, sier Skei Grande. – Individets frihet til å kritisere religioner og religionsutøvelse er nødvendig, også om noen vil oppfatte kritikk som ubehagelig eller krenkende. For Venstre er det forskjell på det vi ikke liker og det vi vil forby. Venstre har derfor lenge ment at blasfemiparagrafen bør oppheves, da slike ytringer ikke bør møtes med straff, men med debatt og marginalisering i det offentlige rom.
Finnes allerede vern mot hat
– Vi har allerede i dag straffeskjerpende bestemmelser for hatefulle handlinger, som skadeverk øvd mot gjenstander som har religiøs verdi. Det er også straffbart å hindre eller avbryte en offentlig religiøs sammenkomst, minner Skei Grande om.