Jeg er absolutt enig med Bergsvik og Nysted at vi i Norge må satse på utnyttelse av offshore vindkraft og marin energi generelt. Men jeg har sett svært lite til lignende initiativ fra sørlandsbedrifter til nå.
Det foreligger planer for massiv utbygging av vindturbiner til havs i norske områder. Det statlige selskapet Enova har beregnet at vi har potensial for å produsere vindenergi til havs som tilsvarer hundre ganger dagens produksjon av vannkraft i Norge (som er rundt 130 TWh årlig).
Men en slik utnyttelse av offshore vindkraft vil ikke være mulig uten store konsekvenser for miljøet. Hvis vi plasserer en tettest mulig rekke av store offshore vindturbiner vil dette kunne sammenlignes med å plassere sørlandske heier på 150 m ute i Nordsjøen, Norskehavet eller Barentshavet. Bak sørlandske heier blir som kjent en frisk bris svak. Med andre ord: maksimal utnyttelse av havvinden i vår grein av Golfstrømmen vil kunne få store konsekvenser for vårt klima.
I en debattartikkel i Agderposten 27. januar 2009 argumenterer Eirik Bergsvik, National Oilwell Varco, og Tom Nysted, Agder Energi for å få vindforskning til Sørlandet.
De ønsker å være med på å etablere et forskningssenter med sterk forankring i både næringsliv og akademia på Agder for offshore vindkraft: Norwegian Center for Offshore Wind Energy (NORCOWE).
Jeg mener at dersom Norwegian Center for Offshore Wind Energy blir en realitet, må senteret også være med på å utrede om spørsmålet: Hvor mye energi kan vi tappe fra havvinden uten at Golfstrømmen påvirkes?
Jeg har sett overslagbergninger der det antydes at den marine energien vi kan høste fra norske havområder uten skade blir ca 10 ganger dagens elektrisitetsproduksjon, eller 1300 TWh per år. Marin energi omfatter her både bølge- og vindenergi. Det kan forventes energipriser ned til ca 50 øre per kWh + nettilkopling når de mest energirike delene Norges og Europas vestkyst bygges ut.
Dette betyr at Europa kan få dekket store deler av energien fra kull- og oljekraftverk som skal fases ut, med kraft fra fornybare energikilder. Og spesielt fra store offshore kombinerte bølge- vindkraftrigger i fra Norskehavet til Portugals vestkyst. Med en samling av store kombinerte bølge- vindkraftrigger i Norskehavet og Nordsjøen vil det være naturlig å forsyne olje- og gassplattformer med strøm fra det linjenettet som må bygges opp, med betydelig reduksjon i CO2-utslipp som resultat. Og vi kan produsere store mengder hydrogen på kontinentalsokkelen til drift av våre kjøretøy.
Kombinerte bølge- vindkraftrigger til bruk i Nordsjøen vil ha full ytelse ved 4-5m bølgehøyde og vindstyrker på 12-14 m/sek. Ved bølgehøyder over 10 m eller vindstyrker over ca 20 m/sekund nullstilles bølgeenergiopptakere og vindturbiner.
Jeg har i noen år engasjert meg i utviklingsarbeide av rigger for produksjon av marin energi, men har måttet dra til Toten og Gjøvik for å finne samarbeidspartnere, da ved Gjøvik Kunnskapspark og Gjøvik ingeniørhøgskole.
Bildet viser tegning av en liten bølge- og vindenergirigg på ca 5 kW totalt.
Mjøsa med Gjøvik i venstre bakgrunn. Forprosjektet starter nå i februar 2009.
Den viste riggen kan utvikles for innenskjærs bruk i små størrelser, fra 6 til 60 kW ytelse.
Men store størrelser for offshore bruk, fra 6MW til 24 MW, må trolig utvikles på andre steder enn Toten.
Gunnar Ettestøl, sivilingeniør
Vegårshei