Vi er veldig takknemlige for at vi fikk mulighet til å gjøre dette i historiske omgivelser på Borgestad Gård hvor Gunnar Knudsen har hatt sitt hjem. Så takk til vertskapet i dag ved Petter og Erik Borgestad.
For det var ekteskapet med Anne Sofie Cappelen i 1880 som var enearving til Borgestad gård, som åpnet nye verdener for ham, både sosialt og økonomisk. Et sted som la en viktig ramme for hans liv og virke.
Gunnar Knudsen ble i realiteten Venstres leder i 1906, men konsolideringen i 1908 styrket hans maktstilling og ga ham også det formelle lederskap. Først som stortingsgruppens formann, fra 1909 også som formann i Norges venstreforening — et verv han hadde til 1927.
Han sto i spissen for Venstre i en periode da partiet var en avgjørende maktfaktor i norsk politikk. I to treårsperioder i dette tidsrommet (1913-1918) hadde Venstre til og med absolutt flertall i Stortinget.
Han var statsminister fra 1908-10 og på ny 1913-20. Mellom innføringen av parlamentarismen i 1884 og Einar Gerhardsen har ingen norsk regjeringssjef tilnærmelsesvis hatt en så lang funksjonstid.
Han har vært ordfører i Gjerpen, stortingspresident, partileder, parlamentarisk leder, landbruksminister, finansminister og statsminister to ganger. Og i tillegg mange sentrale og betydningsfulle verv i næringslivet. Og ved valget i 1912 fikk Venstre en oppslutning på 40,2 %. Til tross for all optimisme vi i Telemark Venstre har i dag, må jeg nok innrømme at dette ikke er noe vi klarer å etterligne i 2009 verken av posisjoner eller prosentvis oppslutning.
Mange av Gunnar Knudsens politiske saker har satt spor etter seg i Telemark, og noen av de synes den dag i dag, f. eks Porsgrunn Porselenfabrikk og Skk.
Ved Laugstol bruk i Skien ble Norges første elektrisitetsverk bygd i 1885 på hans initiativ. Slik fikk han selv virkeliggjort sin visjon om elektrisiteten som framtidens lys- og energikilde som han 15 år tidligere hadde tegnet opp som ung student. Også senere ble utbyggingen av elektrisitetsforsyningen en av hans hjertesaker. Skiensfjordens Kraftselskap (SKK) står som et varig monument over denne siden ved hans virke.
Gunnar Knudsen hadde tro på de sosial liberale mellomløsningenes muligheter i praktisk politikk, og ønsket ikke at partiet skulle finne samarbeidsløsninger mot høyre siden. Ikke ukjent Venstres politikk i dag, 100 år etterpå. Nemlig at Venstres politikk og verdigrunnlag er så forskjellig fra Frp at vi ikke kan sitte i samme regjering å styre landet fra time til time, dag til dag.
Den gyldne middelvei og sunne fornuft var Gunnar Knudsens ledesnor for politikken. Akkurat slik det er for Venstre i dag også. Vår ideologiske forankring vil alltid finne de beste politiske løsninger i skjæringspunktet mellom individuell frihet og ansvar for fellesskapet. Omtrent midt på den politiske akse.
Gunnar Knudsens viktige rettesnorer som var moderasjon, måtehold og realisme, preger Venstres politikk også i dag. Venstre står for en økonomisk forsvarlig politikk, og vil aldri bli en del av overbudspolitikken selv ikke i kommende valgkamp. Vi skal tørre å prioritere innenfor en sunn økonomisk ramme. Og vil derfor aldri bli det partiet som øser ut mest penger.
Gunnar Knudsen hadde flere saker og store tema han var spesielt engasjert i. Jeg har lyst til å nevne noen stikkord i den sammenheng.
Næringsutvikling — nyskapning
Sosialt ansvar
Uavhengig av særinteresser
Kampen mot monopol
Balansen mellom privat og offentlig eierskap
Konsesjonskraft og hjemfallsrett
Og som mange av dere vet, så er Venstres hovedsaker i 2009 innenfor småbedrifter, miljø, sosialt ansvar og skole — ikke ulikt de verdiene Gunnar Knudsen kjempet for.
Gunnar Knudsen var utviklingsoptimist, og så på teknologisk nyskaping og økonomiske vekst som viktige drivkrefter bak framgangen. Han knyttet særlige forventninger til fossekraften, noe det viste seg at han kunne ha god grunn til å gjøre.
Nyskapning tidlig på 1900 tallet var ikke det samme som det er 100 år etterpå. Men Venstre skal uansett tid, være et parti som er fremtidsoptimistiske og ser mulighetene i den teknologiske utviklingen. Samtidig som det er politikernes ansvar å sette rammer for utnyttelse av teknologien der det bl.a. bryter med personvernet.
Gunnar Knudsen kom fra et høyremiljø, og hans overgang til Venstre skjedde gradvis og delvis under tvil. Engasjementet i sosialpolitikken fra midten av 1880-årene ble det avgjørende vendepunkt i Gunnar Knudsens politiske utvikling.
I 2009 går Venstre til valg på en velferdsreform hvor flere helse- og omsorgstjenester, penger og fagfolk flyttes til en forsterket helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Venstre ønsker å kombinere velferdsreformen med en lokaldemokratireform der en rekke offentlige oppgaver desentraliseres fra stat til kommune.
"Venstres politikk er folkepolitikk og ikke klassepolitikk," understreket Gunnar Knudsen da han ved sin avgang som partiformann utga et slags politisk testamente. Han fant også grunn til å minne om dette "fordi alle andre partier her i landet, er mer eller mindre åpenbare klassepartier." I 2009 er det fremdeles kun Venstre som er helt uavhengig av særinteresser. En svært viktig grunn til at det ville vært bra og fått en Venstre representant fra Telemark på Stortinget igjen. Vi trenger representanter som er uavhengige talerør for folket, og ikke har bestemte grupper eller særinteresser å ta hensyn til.
Han var dessuten, i likhet med ledende radikale og sosial liberale politikere i andre land, sterkt opptatt av tendensen til monopolisering i den nye storindustrien. Truster og karteller så han som en trussel ikke bare mot vitale nasjonale interesser, men også mot den frie konkurranse han selv ideologisk og som næringslivsmann la så stor vekt på.
Venstre i 2009 sier at maktspredning er et sentralt liberalt prinsipp i demokratiet. For omfattende samling av makt på få hender gjør det vanskelig å kontrollere maktutøvelsen, og faren for feilvurderinger er større enn når makt blir spredt. Konsentrasjon av makt hindrer også nye ideer og nye løsninger på gamle problem.
Gunnar Knudsen avskydde sentralisering og byråkrati. Men, som han sa, han led ikke av "statsskrekk." "Målet er ikke minst mulig stat, men industriell frihet under kontroll av staten." Dvs sunn konkurransen men med en viss statlig kontroll.
Venstre står også i dag for dette. Målet er ikke at staten skal eie mest mulig, men målet med direkte offentlig eierskap må være å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse for eksempel ved å forvalte viktige fellesverdier. Her skiller Venstre seg tydelig ut fra venstresiden som vil ha mye statlig kontroll og eierskap, og høyresiden som vil ha minst mulig av det samme. Venstre står også her for den gyldne middelvei som Gunnar Knudsen definerte det.
Eiendomsretten var i hans øyne av umistelig verdi og en grunnpilar i samfunnet.
Men samtidig kom han likevel på en rekke områder til å gå i spissen for utvidet offentlig engasjement. Alvorlige sosiale problemer ble holdt fram som argumenter for avvik fra de ideelle frihetsprinsipper. I dag står Venstre for et sterkt, offentlig finansiert velferdssamfunn, med private aktører som et viktig supplement.
Gunnar Knudsen var sentral i utforminga av den vidtgående konsesjonslovgivingen i 1909, som skulle sikre norsk kontroll over viktige naturressurser. Venstre står den dag i dag fast på full hjemfallsrett til norske vannfall for å sikre disse for fellesskapet.
Utvikling av elektrisk kraft fra våre fossefall, var og er utvikling av ren energi. Selv om Venstre i dag sier at tiden for de store nye vannkraftutbygginger er forbi, har vi sterkt fokus på ren og fornybar energi, men nå også innenfor andre former som for eksempel sol, vind, og bølge. Venstre ønsker også å bruke dagens finanskrise til å satse på fornybar energi og nye miljøbedrifter. På den måten skjer omstillinger som både er bra for miljøet og som skaper framtidas grønne arbeidsplasser.
Gunnar Knudsen har vært en vesentlig bidragsyter til å forme Venstres historie. Samtidig som hans verdier er viktige elementer for Venstre også i 2009. Dette til tross for at samfunnet har utviklet seg enormt på disse årene, har de liberale politiske løsningene i sentrum utviklet seg i takt og av og til i forkant.
At Venstres historie og politiske løsninger fra 18-1900 tallet holder seg den dag i dag 125 år etter. Forteller oss at de sosial liberale løsninger er de som er fremtidsoptimistiske og ikke konservative eller henger fast i frykten for endringer. Jeg er overbevist om at Venstres løsninger er de som er best for fremtiden. Også for Telemark.
Jeg er stolt over å være representant for et parti som har med seg en stolt historie inn i fremtidens politiske muligheter og løsninger. Det å kunne spore våre politiske ideer og den ikke røde, men grønne tråden hele veien fra 1884 til i dag hvor vi skal inn i en stortingsvalgkamp i 2009, er det ingen andre partier som kan.
Martin Luther King jr. sa: I have a dream
Barak Obama sa: Yes, we can
Telemark Venstre sier: Vi har gjort det før — vi kan gjøre det igjen!
Tonje Løwer Gurholt
Stortingskandidat Telemark Venstre