Både bilform, registreringsnummer og førerens ansikt blir fotografert. Hensikten er å tvinge bilistene til å holde stabil lav fart, og ikke bremse foran fotoboksene.
Venstre ønsker også at flest mulig av de som kjører for fort blir tatt, men vi ønsker ikke en overvåkning av alle som kjører på bestemte strekninger uansett om de kjører for fort eller ikke.
Vi må ha mer målretta tiltak mot de det gjelder, ikke mistenkeliggjøre alle inntil det motsatte er bevis. Derfor mener Venstre at løsningen er mer sivilt og uniformert politi på veien, mer radarmåling av politiet, forebygging, informasjonsarbeid, holdningsskapende arbeid, trafikksikkerhetstiltak som f.eks midtdelere, gjerne flere radarbokser som tar kun de som kjører for fort osv.
– Selv om bilister med gjennomsnittsfart innenfor regelverket får sitt foto slettet når de passerer den andre fotoboksen, er ikke dette bra nok i forhold til personvernet. Jeg stoler ikke på at disse opplysningene aldri kommer til å bli misbrukt eller at feil instanser vil få fatt i disse bildene. Erfaring viser at informasjon kommer på avveie. Senest i fjor høst sendte skatteetaten ut personnummeret til millioner av nordmenn. Slik heller skulle aldri skjedd, men det gjorde det likevel, sier Tonje Løwer Gurholt.
Venstre er generelt skeptisk til økende bruk av personovervåking. Når fotoboksene ble innført, ble det presisert at kun de som overtrådte fartsgrensen ble tatt bilde av og at informasjonen skulle slettes umiddelbart. Nå skal alle som kjører langs en vei tas bilde av. Dette er et godt eksempel på at ny teknologi før eller senere vil bli brukt til andre formål enn den opprinnelige hensikten.
Dette er også et eksempel på at teknologien stadig utvikler seg, heldigvis. Men teknologien setter ingen rammer i forhold til personvernet, de rammene må politikerne trekke opp.
Les reportasje i TA HER