Årsmøteforslag om ETT felles Agder Venstre

– Vi er overbevist om at et felles Agder Venstre vil gi gode effekter for organisasjonsarbeidet, det vil gjøre det lettere å få gjennomslag for Agder-interesser i Venstre nasjonalt. Dessuten vil det også bidra til å understreke Venstres rolle som politisk pådriver for å slå sammen Agder-fylkene, sa fylkesleder Hans Antonsen i sin innledning på felles fylkesårsmøte for Venstre på Agder i Grimstad i dag.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Venstre på Agder vil få sterkere gjennomslag også i Venstre nasjonalt ved å bygge en sterkere organisasjon i landsdelen.

Vi vil samle landsdelen vår, og da starter vi med oss sjøl, sa Antonsen og viste til fylkeslederkollega Emil Pedersens uttalelser i NRK Sørlandet fredag. – Venstre går foran. Vi foreslår at de to fylkesårsmøta gjør vedtak i sine separate møte i dag. Arbeidsgruppa vår foreslår full sammenslåing av fylkslaga fra årsmøtet 2010. Vi får da ei god høringstid utover høsten. Det er viktig å få vite også hva de små og svake lokallaga mener. Stortingsvalgkampen kjører vi hver for oss, fordi det er to forskjellige valgdistrikt. Den gruppa vi foreslår nedsatt går gjennom alle forslag og alle formaliteter både om organisasjon og økonomi, gjennomgang av vedtekter osv, mens vi andre konsentrerer oss 100% om stortingsvalgkampen 2009.

Noe bør alt gjøres i 2009:
1. Felles materiell for medlemsvervekampanje våren og sommeren 2009.
2. Felles Venstreskole og andre skoleringstiltak i år.
3. Vurdere felles sekretærordning fra og med 2009.

– Sterkere organisasjon, sterkere innflytelse og et felles løft for Agder som region er målet vårt, sa Antonsen på vegne av flertallet i arbeidsgruppa. Les også Agderposten.

Torgrim Olsen, som hadde en dissens i arbeidsgruppa, roste innledninga fra Hans Antonsen. Olsens begrunnelse for dissensen var at han var skeptisk på det høge tempoet. Dissensen er:
Etablering av Agder venstre må ikke forseres fram i forhold til et bestemt årstall, men må ta den tiden som trengst. De erfaringene vi høster undervegs i 2009 vil gi grunnlag for det endelige tempoet.

Jan Kløvstad roste flertalsforslaget og anbefalte det.

Finn Skuland, Marnardal. var oppglødd over forslaget.- Dette har jeg arbeidet for i over 20 år. Dette er overmodent, og vi må ha et sterkt trykk på det, slik flertallet foreslår. Se på forsamlinga her nå, se den politiske styrken som er i partiet årt nå. Vi går for dette!

Stein Inge Ravn, Mandal, ville legge fram et endringsforslag, og viste til HansAntonsens ønske om å tenke langsomt. – Jeg tror det er en god valgkampsak om vi hadde fatta vedtaket alt nå, det er jeg helt overbevist om. Dagens grenser er laga for lenge, lenge siden. Vi har bedre samferdsel, på jernbane, veg og på internett. Dette er overmodent. Mandal Venstre foreslår å si det enda sterkere: “En prosess for å gjennomføre sammenslåing”, altså ikke bare “en prosess med sikte på å gjennomføre sammenslåing”.

I en replikk sa Hans Antonsen at det er viktig med en dato. Da vi forøskte i 2002 hadde vi ingen dato, og prosessen stoppa opp. Anne Margrethe Larsen lova at hun og Øystein Haga vil fronte dette som felles valgkampsak, og gleda seg til et felles Agder Venstre.

Line Øvernes Mørch, Tvedestrand, stilte seg bak det meste av forslaget, men pekte på at vi kan risikere å miste en representant i landsstyret, og med det halvere representasjonen i landsstyret. – Jeg er ikke helt sikker på at resten av fylkeslaga i Venstre automatisk vil gi oss ekstra representasjon. La oss derfor se litt på det alternative forslaget om en paraplyorganisasjon.

Kathrine Næs Hald viste til at absolutt ingenting kom ut av prosessen i 2002, og undertreka det viktige i at vi nå har en dato å holde oss til. Ett felles Agder Venstre er en styrke i alle forhold, og alle i Venstre vil se positivt på det.

Nå går fylkesårsmøta hver for seg for å gjennomføre separate møte.

Forslag til behandling på fylkesårsmøter i Aust- og Vest-Agder 6.-7. februar 2009.
ETABLERING AV FELLES REGIONLAG – AGDER VENSTRE,

Hans Antonsen ordførar

Foto: Jan Kløvstad

Forslag fra ei arbeidsgruppe ved fylkesleder Hans Antonsen.

Hvorfor denne saken på årsmøtene?
Styret i Aust-Agder Venstre tok høsten 2008 initiativ til å ta opp igjen spørsmålet om et felles Agder Venstre med styret i Vest-Agder. I et brev ble det gitt tre begrunnelser for å ta saken opp igjen:
"Vi er overbevist om at de vil gi gode effekter for organisasjonsarbeidet, det vil gjøre det lettere å få gjennomslag for Agder-interesser i Venstre nasjonalt. Dessuten vil det også bidra til å understreke Venstres rolle som politisk pådriver for å slå sammen Agder-fylkene."

Spørsmålet har vært oppe tidligere, blant annet på felles årsmøte i 2002, men ble da overlatt til en arbeidsgruppe å arbeide videre med. Dette førte ikke til resultater.

Etter det nye initiativet i fjor høst, ble saken drøftet på et felles fylkesstyremøte 2. desember. Fellesmøtet oppnevnte en arbeidsgruppe som fikk til oppgave å legge fram en sak til årsmøtene i 6. -7. februar 2009, bestående av:
Emil Pedersen, Vest-Agder
Torgrim Olsen, Vest-Agder
Marianne Nuland Andersen, Vest-Agder
Hans Antonsen, Aust-Agder (leder av gruppa)
Jan Einar Henriksen, Aust-Agder
Anne Marit Tørå, Aust-Agder
Katrine Ness Hald, Unge Venstre

Jan Kløvstad møtte for Anne Marit Tørå i møtet i Kristiansand 7. januar.

Gruppen har diskutert saken i e-post og hatt ett møte. Dette er gruppens tilråding og begrunnelse til fylkesårsmøtene:

Historisk bakgrunn
Fram til og med valget i 1969 var de to Agder-fylkene bastioner i Venstre, med oppslutning høyt over landsgjennomsnittet. Mens resultatet på landsbasis ble 9,2% i 1969, stemte henholdsvis 16,2% og 21% av velgerne i Aust- og Vest-Agder Venstre. Ved de følgende stortingsvalgene etter splittelsen, i 1973 og 1977, stilte Venstre ikke egne lister i Agder-fylkene, men deltok i borgerlige felleslister. Resultatene, både nasjonalt og regionalt, ble elendige. Siden den gang har Agder-fylkene aldri klart å gjenerobre sin posisjon som spesielt gode Venstre-fylker. Resultatene har ligget enten like under eller like over det nasjonale nivået, som har variert fra 3,1 til 5,9%:

2005 2001 1997 1993 1989 1985 1981
Venstre landet 5,9 3,9 4,5 3,6 3,2 3,1 3,2
Vest-Agder 5,4 3,5 4 3,5 4,2 3 3,7
Aust-Agder 5,4 3,9 4,7 3,9 4,4 3,6 3,9

Når det gjelder fylkestingsvalg, har Aust-Agder siden 1995 levert resultater som har vært 0,5 — 1% bedre enn landsgjennomsnittet, mens Vest-Agder i samme periode har beveget seg fra å ligge over til å levere valgresultat under landsgjennomsnittet (-1,3% i 2007).

Det store lyspunktet er at Vest-Agder gjennom ordningen med utjevningsmandater fikk en stortingsrepresentant fra Venstre i 2005. Også fylkestingsvalget i 2007, omregnet til stortingsvalg, ville gitt stortingsrepresentasjon for Vest-Agder Venstre. Med i bildet hører det også at Agder er en av Venstre sterkeste regioner når det gjelder lederposisjoner i lokalpolitikken. Vi har to ordførere og tre varaordførere. Grimstad og Flekkefjord er de suverent største kommunene i landet under Venstre-ledelse. Venstre har også sterk innflytelse i nærliggende nedre Telemark (varaordfører i Kragerø, Porsgrunn og Skien). I en rekke kystkommuner på Sørlandet og videre oppover Vestlandet der vi ikke har ordfører eller varaordfører, får vi likevel godt gjennomslag for Venstre-politikk gjennom deltakelse i flertallskonstellasjoner og plass i formannskap.

Nasjonalt har Venstre hatt sterk framgang de senere årene. Dette har gitt en eventyrlig styrking av organisasjonen. På 12 år har antall stortingsrepresentanter økt fra 1 til 10. Antall ansatte i hovedorganisasjon og stortingsgruppe har økt fra 6 til 21. VHOs budsjett er omtrentlig regnet firedoblet.

Det er en klar sammenheng mellom en sterk organisasjon og gode valgresultater. Klarest viser dette seg i Oslo, der systematisk organisasjons- og kulturbygging har løftet valgresultatene fra landsverste (4167 stemmer, 1,6%?) i 1991 til (23703 stemmer og ca 10% i 2007.

Venstre har satt 9% oppslutning ved stortingsvalget i 2009 som nasjonalt mål. På lengre sikt oppfatter vi at målet er å etablere Venstre som det største sentrumspartiet, med en oppslutning på 10% eller mer. I første omgang må det være et klart og forpliktende mål å arbeide for at Venstre på Agder skal levere et valgresultat minst på linje med det nasjonale nivået. På lang sikt mener vi at Agder har potensial for å gjeninnta posisjonen som en spesielt god Venstre-region.

Dette har ikke med historisk nostalgi å gjøre. Det Venstre som var stort på Agder fram til 60-tallet var annerledes enn dagens, både når det gjaldt politikk og politikere. Men holdningene i Agder-befolkningen er også endret — og vår påstand er at det også i vår tid er et spesielt godt grunnlag i Agder-befolkningen for å slutte opp om Venstres politiske budskap om frihet og respekt for den enkelte, varmt sosialt ansvar, fokus på at verdier må skapes før de kan fordeles og vilje til å finne gode, praktiske løsninger. Så oppnås også noen av Venstres beste valgresultater ved lokalvalg i Agder-fylkene.

Med respekt for all innsats som gjøres av mange Venstre-medlemmer i både Aust- og Vest-Agder; organisasjonen i begge fylker må likevel betegnes som svak. Medlemstallet er lavt — Aust-Agder hadde 206 betalende medlemmer i 2008, Vest-Agder 244.

Det sterkeste fylkeslaget, Oslo, hadde en medlemsvekst på 13,5% i fjor. Aust-Agder ligger med en vekst på 7,9% godt over landsgjennomsnittet på 4,6%., men veksten kommer nesten utelukkende i Arendal, Grimstad og Lillesand. Vest-Agder er ett av tre fylkeslag som har stagnasjon eller tilbakegang i medlemsutviklingen. I 2008 er det bare Farsund og Kvinesdal som har vesentlig medlemsvekst. Det hører imidlertid med til dette bildet at Vest-Agder Venstre hadde en svært god medlemsvekst (25 nye medlemmer) i 2007.

Verken Aust- eller Vest-Agder Venstre har for tiden betalt sekretær. Seks fylkeslag i Venstre har dette — og det er disse lagene som gjør det best når det gjelder medlemsutvikling i 2008.

Gitt sammenhengen mellom organisatorisk styrke og valgresultat (og dermed innflytelse til å påvirke samfunnsutviklingen i Venstres ønskede retning!), må det være et sentralt mål å styrke Venstres organisasjon i Agder-fylkene.

Arbeidsgruppa slutter seg videre til at det også må være et mål å øke Agders innflytelse i Venstre nasjonalt. Her er vi allerede representert i sentralstyre, landsstyre, stortingsgruppe og gjennom enkelte komiteer. Sett i sammenheng med at Agder generelt har lav innflytelse i nasjonale beslutningsprosesser, er det likevel et selvstendig mål at Venstre i Agder-fylkene skal være en god og effektiv kanal for påvirkning nasjonalt.

Venstre har i mange år vært en utålmodig pådriver for sammenslåing av Agder-fylkene. Dette politiske ståstedet taler for at vi selv bør gå foran og lage ett Agder-Venstre. I tillegg ser det nå ut til at fylkeskommunene har lagt opp en politisk prosess som kan gi håp om at de to fylkene faktisk blir slått sammen. I så fall er det bare et tidsspørsmål før vi må slå sammen de to Venstre-lagene. Det er også en grunn til at vi bør ta fatt i dette spørsmålet nå.

Andre har gått foran oss her — for eksempel er både NHO og KS forlengst etablert med felles organisasjon på Agder. Det samme gjelder for enkelte offentlige institusjoner, som politiet.

Arbeidsgruppas konklusjon er at
– behovet for en sterkere Venstre-organisasjon i regionen,
– behovet for å øke Agders innflytelse nasjonalt
– og vårt eget arbeid for ett Agder

klart tilsier at de to fylkeslagene bør slås sammen. Dette kan gjøres på to ulike måter.

Alternativ 1: Full sammenslåing til "Agder Venstre"

Venstres sentrale vedtekter åpner for etablering av såkalte regionlag, det vil si lag som omfatter flere fylker. Den aktuelle bestemmelsen lyder slik (paragraf 4, nr 11):
To eller flere fylkeslag kan også slå seg sammen til en organisasjon slik at de i forhold til Venstres hovedorganisasjon, og i forhold til lokallagene, har samme rolle som et fylkeslag, herunder gjelder de samme regler om representasjon i Venstres organer. Slike regionlag må i vedtektene ivareta de organisatoriske løsninger som er nødvendige i forhold til oppgavene knyttet til nominasjon og innlevering av lister til fylkestingsvalg og stortingsvalg. Bare medlemmer som har stemmerett i det enkelte fylke kan være med å sette sammen listen for det respektive fylket.
Ved sammenslåing av to eller flere fylkeslag til et regionlag krever en slik prosess 2/3-flertall i samtlige berørte fylker. Oppløsingen av et eventuelt regionlag skjer ved simpelt flertall.

Et "Agder Venstre" vil da være en selvstendig enhet, og de to nåværende fylkeslagene vil ikke lenger eksistere. Fordi det, så lenge de to fylkeskommunene ikke er slått sammen og/eller at valgkretsene til stortingsvalg ikke er endret, vil være noen beslutninger som bare skal tas av en del av medlemmene i regionlaget, inneholder paragrafen bestemmelsene om at bare medlemmer med stemmerett i fylket kan være med og sette sammen valglister til det aktuelle fylkes- eller stortingsvalget.

Det antas at en slik organisasjon ikke vil være problematisk i forhold til statlig regelverk. Dette bør likevel avklares med Fylkesmannen i de to fylkene før endelig vedtak om sammenslåing fattes.

Alternativ 2: Paraplyorganisasjonen "Agder Venstre"

Det andre alternativet bygger på at de to fylkeslagene fortsetter å eksistere, men at det inngås en avtale mellom de to om å utføre det meste av arbeidet i fellesskap, under navnet "Agder Venstre". "Agder Venstre" vil da ikke være en selvstendig organisasjon, selv om det utad og i kommunikasjon med medlemmene vil framstå slik. Av hensyn til nominasjonsarbeid, formell rapportering til staten og slikt må de to fylkeslagene fortsatt ha hvert sitt styre, men aktiviteten styres av et fellesstyre som enten er valgt av årsmøtene eller oppnevnt av styrene i de to fylkeslagene.

Vurdering av de to modellene
En paraplyorganisasjon kan i utgangspunktet virke som et godt første skritt dersom en vil prøve seg fram med et felles Agder Venstre. Hvis samarbeidet ikke fungerer, kan det bli lettere å gå tilbake til to fylkeslag med en slik modell. Men det kan også føre til at vi ikke legger nok vilje i å få til et velfungerende felleslag.

En paraplyorganisasjon kan også fort møte formelle problemer, det kan for eksempel bli reist spørsmål om fellesstyret kan fatte en bestemt beslutning, eller om den må tas av de to fylkesstyrene. Dette kan langt på vei løses ved at paraplyorganisasjonen etableres med utgangspunkt i en svært gjennomtenkt samarbeidsavtale, men det vil kreve mye arbeid å utarbeide en slik avtale.

I et formelt sammenslått regionlag vil spillereglene være klare, i alle saker unntatt nominasjon vil en følge reglene som gjelder for fylkeslag. Det kan bli noe mer arbeid innledningsvis ved å etablere en ny, selvstendig organisasjon og overføre fullmakter o.a. fra de to fylkeslagene til det nye regionlaget.

Det kan innvendes mot regionlaget at det vil være noe tyngre å gå tilbake til to fylkeslag, hvis en skulle ønske det. På den annen side kan det tale for at alle legger innsats og vilje i at vi skal lykkes.

Landsmøterepresentasjon i Venstre er basert på medlemstall og stemmetall, og endringen i representasjon vil ikke bli stor. I landsstyresammenheng kan det hende at vedtektene vil bli tolket slik at et Agder Venstre bare vil få en representant blant "fylkeslederne". I så fall kan en forsøke å kompensere for dette ved å få valgt inn minst en direktevalgt eller sentralstyremedlem fra Agder.

Arbeidsgruppa vil klart anbefale at alternativ 1, full sammenslåing til "Agder Venstre", velges. Vi tror at denne modellen i større grad vil gi de ønskede effektene av en sammenslåing — som sterkere organisasjon, innflytelse nasjonalt og en god politisk signaleffekt i vår egen region.

Vi har dessuten tro på at de to fylkeskommunene i løpet av noen få år vil bli slått sammen. Da må vi uansett etablere Agder Venstre.

Arbeidsgruppa understreker at et felles regionlag skal være for hele Agder — og ikke bli et Venstre-lag for Agderbyen. Vår oppfatning er at en sterkere organisasjon, særlig en betalt sekretær, vil gjøre det lettere å støtte opp under Venstre-arbeidet i lokallag og at dette særlig kan komme de små lagene til gode. Videre peker arbeidsgruppa på at et felles Agder Venstre kan gjøre det lettere for lagene i utkanten av Agder å hevde sine interesser — rett og slett fordi de blir flere.

Når bør sammenslåingen skje?
I utgangspunktet er det ingen ting i veien for at de to fylkesårsmøtene vedtar (med 2/3 flertall i hvert fylke) at sammenslåingen skal skje med en gang, og at Agder Venstre etableres fra og med årsmøtet 6.-7. februar 2009.

Arbeidsgruppa vil imidlertid anbefale at årsmøtene i de to fylkeslagene i nå i 2009 bare setter i gang prosessen med sikte på full sammenslåing, og at målet er at dette gjøres fra og med årsmøtene i februar 2010. Det er tre grunner til dette:
– En sammenslåing, som vil måtte føre til litt prøving og feiling i begynnelsen, bør ikke forstyrre stortingsvalgkampen, som er det viktigste i 2009.
– Nåværende styremedlemmer er valgt fram til 2010.
– Resultatet blir bedre med god tid til forberedelser.

Arbeidsgruppa foreslår likevel at en allerede i 2009 utvider samarbeidet mellom de to fylkeslagene og gjennomfører en del tiltak sammen. Der det passer kan dette skje under "merkenavnet" Agder Venstre. Dette gjelder:
– felles vervekampanje fra april og et stykke forbi stortingsvalget (det er i denne tida det er lettest å verve nye medlemmer).
– Fylkesstyrene bør vurdere en felles sekretær fra og med våren 2009. I så fall blir kontoret i Kristiansand et regionkontor for "Agder Venstre".
– Felles samlinger med for inspirasjon, skolering og økt kompetanse.

Arbeidsgruppas forslag til vedtak på fylkesårsmøtene i Aust- og Vest-Agder Venstre (må behandles i separate årsmøter):

1) Årsmøtet gir sin støtte til at det startes opp en prosess med sikte på sammenslåing av Aust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre til ett felles regionlag Agder Venstre fra og med årsmøtene i 2010.
2) Det etableres et utvalg som skal forberede sammenslåingen. Utvalget skal ha to medlemmer fra hvert fylke og en representant fra Unge Venstre.

Som medlemmer fra Aust-Agder velges:

Som medlemmer fra Vest-Agder velges:

Unge Venstre oppnevner representant selv.

Utvalget starter sitt arbeid innen utgangen av mars 2009 og skal levere en innstilling innen 1. november 2009.

Utvalgets innstilling sendes på høring i lokallagene før fylkestyrene legger fram forslag til vedtak på årsmøtene.

3) Arbeidsgruppa skal legge fram forslag til alle vedtak som er nødvendige for å kunne vedta sammenslåing av de to fylkeslagene til Agder Venstre på fylkesårsmøtene i 2010, herunder forslag til vedtekter og et opplegg for å overføre fylkeslagenes aktiva og eventuelle forpliktelser til et nytt lag. Modellen for sammenslåing skal avklares med Fylkesmannen.

Arbeidsgruppa skal særlig drøfte og foreslå tiltak for at det nye regionlaget
– raskt kan føre til en styrking av Venstres organisasjon i hele Agder, med særlig vekt på mindre lag og lag utenfor "Agderbyen".
– kan oppnå større innflytelse i Venstre nasjonalt
– kan bidra til at Venstre framstår som en politisk pådriver for fornying og utvikling av Agder.

4) Valgkomiteene som velges på fylkesårsmøtene i Aust- og Vest-Agder i 2009 skal i fellesskap legge fram forslag til kandidater til alle verv som årsmøtet i et nyetablert Agder Venstre skal velge medlemmer til. Fylkesstyrene vurderer mot slutten av høsten 2009, med utganspunkt i mottakelsen om et Agder Venstre får i lokallagene, om valgkomiteene også skal bes om å legge fram kandidater til verv i de nåværende fylkeslagene.

5) Fylkesstyrene bes våren 2009

– utarbeide materiell til en felles medlemsvervekampanje fra og med våren til og med stortingsvalget
– vurdere oppretting av felles sekretærordning fra og med 2009
– ta initiativ til at Venstre-skole, andre skoleringstiltak og politiske samlinger gjennomføres i fellesskap.

Særmerknad fra Torgrim Olsen, Vest-Agder
Dette medlemmet slutter seg til arbeidsgruppas vurderinger og konklusjoner, men mener at det ikke nå bør settes som et mål at sammenslutningen skal skje fra årsmøtene i 2010.

Agder, 26.01.09

Hans Antonsen (leder) Marianne Nuland Andersen Kathrine Ness Hald

Jan Einar Henriksen Jan Kløvstad Torgrim Olsen

Emil Pedersen Anne Marit Tørå

Hans Antonsen ordførar

Foto: Jan Kløvstad

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**