Innlegget stod på trykk i Aftenposten Aften 21.01.2009.
Visjoner for Munch i Bjørvika
Vi trenger en debatt om visjoner og mål for det nye Munch-museet, og den bør komme nå, før arkitektene presenterer sine utkast
En riktig beslutning. Bystyret vedtok i 2008 å bygge et nytt Munch-museum i Bjørvika. Det var et viktig og riktig vedtak. Museet trenger et nytt bygg og nå hadde vi mulighet til å gi det en av byens beste tomter.
Beslutningen skapte imidlertid betydelig debatt og de fleste avisinnlegg handlet om stedsvalget. Det var forbausende få, både fra fagmiljøet og ellers, som drøftet visjoner og mål for det nye museet. Dette er ganske oppsiktsvekkende. For det sentrale i vedtaket er ikke å reise et nytt bygg, men å skape muligheter, slik at vi kan forvalte arven etter en av verdens største kunstnere på en bedre måte.
Nå venter vi med spenning på resultatene av arkitektkonkurransen. Vi vil da få en ny og viktig debatt om hvilket utkast som gir museet og byen det beste bygget. Men før vi går løs på den diskusjonen, er det nødvendig å drøfte hvilke ambisjoner vi har for museet.
I verdensklasse
Visjonen for det nye Munch-museet, må selvsagt være å skape et museum som tar en plass blant de viktige kunstmuseene i verden. Vi har fundamentet, dvs. en kunstsamling som holder verdensklasse. Utfordringen blir å skape et bygg som ikke bare har en spennende og attraktiv arkitekttur, men som også gir muligheter for en kontinuerlig utvikling av innhold og arbeidsformer ved museet.
Bredde og allsidighet
I Bjørvika skal nye generasjoner møte Edvard Munch og han kunstverker med samtidens øyne. Museet bør ha rom for å vise bredden og allsidigheten hos Munch. Oslo kommune har i sin samling ca. 1100 malerier, 18000 grafiske blad pluss akvareller og tegninger. I tillegg kommer Munchs personlige eiendeler, brev, bilder og annet som forteller om hans liv og utvikling som kunstner. Det må være et mål at en så stor del av denne samlingen som mulig, er tilgjengelig for publikum.
Formidling
Museer verden over, er i omstilling. Det legges stadig mer vekt på formidling. Munch-museet har vært dyktige til å lage tematiske utstillinger. Utstillingen «Munch blir Munch» som henger oppe ved årsskiftet, er et strålende eksempel på dette. I det nye bygget, er det likevel helt nødvendig at fokuset på formidling styrkes. Internasjonalt samarbeid, bruk av Internett, produksjon av interaktivt materiale, museet som et møtested, osv. Alt dette må gjennomtenkes ned til minste detalj, og i denne prosessen bør det trekkes inn faglig bistand fra de store museene i utlandet.
Forskningsavdeling
Ny kunnskap bidrar til å fornye interessen for kunstnere og kunstverkene deres. Fagpersonalet ved Munch-museet har høstet mye anerkjennelse for sin virksomhet. Senest i 2008 har førstekonservator Gerd Volls arbeid med den store verkskatalogen, vakt internasjonal oppmerksomhet. Men det er likevel en utfordring å legge til rette for mer forskning når det gjelder Munch og hans omfattende produksjon. Et nytt bygg bør få en egen forskningsavdeling som også må gis ressurser til samarbeid og fellesprosjekter med andre museer.
Utvidet samarbeid
Da bystyret valgte Tøyen i 1949, talte Jon Mansåker (V) for å plassere museet slik at det kunne inngå i universitetets planer om en kunstfaglig utdanning. Det er grunn til å fornye slike tanker. Et utvidet samarbeid mellom Universitetet, Kunsthøgskolen og museet, åpner for mange interessante muligheter. Vi har i dag et stipend for Munch-forskere. Det er fint, men slike ordninger kan bygges ut. Det kan også være en idé å gi det nye bygget et eget kunstbibliotek.
Verdenskunst til Oslo
Oslo trenger flere museer som har fasiliteter for å invitere store internasjonale kunstutstillinger til Oslo. Astrup Fearnley Museet har denne høsten vist hvilken interesse det er blant publikum når en kunstner som Andy Warhol blir presentert. Slik jeg ser det bør et nytt Munch-museum designes for å kunne være vertskap for store utstillinger i samarbeid med museer og kunstnere verden over. Oslo, som en internasjonal kulturby, bør definitivt utvide sine samarbeidsrelasjoner.
Ikke samtidskunst
Planen er at museet også skal omfatte Stenersen-samlingen. Det må være riktig. Det bør være mulig å integrere gaven fra Rolf Stenersen på en respektfull måte i det nye bygget. Men hva bør skje med det nåværende Stenersen-museet? Museet har i de siste 5-6 årene utviklet seg til å bli et av Oslos mest besøkte institusjoner for samtidskunst. I mangel på en kunsthall i Oslo, har Stenersen-museet blitt et samlingspunkt for unge kunstnere og nye trender.
Jeg er ikke sikker på om det til det nye Munch-museet skal knyttes et utstillingsareal for samtidskunst. Jeg tror at vi heller bør tenke i retning av å etablere en frittstående kunsthall. Det hører også med i en moderne kulturby.
Kommersiell aktivitet
Det vil alltid være en diskusjon om grensesnittet mellom kunst og kommersiell aktivitet. I etableringen av Oslo som en internasjonal kulturby, er Munch-samlingen en pilar. Det er mye ugjort når det gjelder å knytte Munch til arbeidet med å gjøre Oslo kjent internasjonalt. Et nytt museum bør også ha en funksjon i denne sammenheng.
Munch-år i 2013
Som kjent er det i 2013 150 år siden Edvard Munch ble født. Kommunen må gjøre dette til et Munch-år med en tydelig internasjonal vinkling. Skal det f eks etableres et samarbeid med noen av de store museene rundt om i verden om dette jubileet, må planleggingen starte nå. Så vidt jeg vet, er det hittil ikke produsert en film om Munch som kan vises av TV-selskaper rundt om i verden. Tiden kan være inne til å gjøre det i forbindelse med jubileet.
Bystyrets vedtak om å bygge et nytt museum, ble bl.a. referert i The New York Times. Det var vel omtrent den eneste gangen at Oslo ble omtalt i denne avisen i 2008. For det er slik at bygging av et nytt Munch-museum, er noe som vekker internasjonal interesse. Det er store forventninger til det prosjektet som kommunen har satt i gang. Derfor trenger vi en debatt om visjoner og mål for museet og den bør komme nå, før arkitektene presenterer sine utkast.