Lenge lever Venstre
Av Roar Sollied, Venstres stortingskandidat i Troms
Den 28. januar er det 125 år siden Norges Venstreforening, det første rikspartiet i landet, ble stiftet. Det skulle gå bare fire år før majoritetspartiet begynte å dele seg, men sosialliberalerne er fortsatt til stede i norsk politikk, for tiden med ti representanter på Stortinget og representasjon i de fleste av landets kommunestyrer.
Partinavnet Venstre er beholdt, selv om partiet på dagens partiakse holder til i sentrum. Navnet stammer nemlig fra den franske nasjonalforsamlingen, der man allerede hundre år tidligere hadde plassert de radikale til venstre for presidentstolen. Store endringer i samfunnet og indre uenighet har i historiens løp gjort noe med Venstre, men partiets grunnholdninger er fortsatt gjenkjennelige. Under Venstres tidligste periode kjempet partiet fram parlamentarisme på Stortinget, religionsfrihet, juryordningen, allmenn stemmerett, sikring av nasjonalt eierskap til bergverk og vannkraft, folketrygd, folkeskole og folkehøgskoler. Samtidig ser Norges eldste parti framover: Langsiktighet og bærekraft i miljø- og klimapolitikken så vel som i den økonomiske politikken. Sosialliberalismen finner fortsatt løsningene i balansen mellom frihet og fellesskap, mellom politisk styring og et fritt marked, mellom individet og staten, by og land.
Allianse for nasjonal revolusjon
Venstre var ved fødselen et redskap i den nasjonale revolusjon for selvstendighet og alminnelig stemmerett. Venstre var en allianse av bønder og opposisjonelle i byene; intellektuelle, håndverkere, tjenestemenn i postverket, telegrafen og jernbanen, en folkeoppstand for å bli kvitt embetsmannsstyret og svensk herredømme i landet. Norsk motstander var Høyre.
Siden første partileder og statsminister, Johan Sverdrup, har Venstre fram til 1935 hatt ytterligere fem statsministre. Den som etterfulgte Sverdrup var tromsørektor Johannes Steen (1891-93 og 1899 — 1902). Etter den andre verdenskrig har Venstre vært i regjering flere ganger, senest i forrige stortingsperiode.
Strid og ny vekst
Tidlig på syttitallet ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydelige. Etter landsmøtet på Røros i 1972 ble Venstre igjen delt: Venstre og Det nye folkepartiet. Likevel var Venstre med i dannelsen av Korvald-regjeringen den samme høsten. Foran landsmøtet i 2009 er Venstre igjen delt i europaspørsmålet, men partiet ser ut til å takle den utfordringen langt bedre nå, ikke minst på grunn av alle politiske hendelser i mellomtiden.
Mellom 1985 og 1993 var Venstre helt uten representasjon på Stortinget. Gjenreisningskommisjonen, under ledelse av tromsømannen Markus Sørensen, fikk ikke skikkelig uttelling før Lars Sponheim i 1993 kom vandrende som enslig, men markant representant fra Hordaland, og siden har ulvikingen vært i rikspolitikken, også som nærings- og landbruksminister. Nå leder han en gruppe på 10.
Venstre hadde ved siste stortingsvalg 5,9% oppslutning, og større prosent har det ikke vært siden 1969 da også Venstre i Troms ble representert på Stortinget ved Helge Jakobsen fra Tromsø. Et kuriøst poeng er at Venstre i dag har tre ganger så mange stemmer som i 1885 på grunn av allmenn stemmerett og folketallsøkning.
Jubel også i Troms
Allerede før Norges Venstreforening ble stiftet hadde lokale venstrelag etablert seg, så også i Troms. På Trondarnes var man i gang allerede i november 1883. Tromsø kom 3. januar, og i følge dagboknotater var Målselv Venstre på plass 5. januar 1884, mens Amtslaget ble stiftet 11. august samme året og senere restiftet som Venstrefylkeslag i 1948. Meldingsbladet "Framsyn" ble da sendt til hele 5700 faste adresser i Troms. Alfred Nilsen fra Tromsø var leder, Aksel Løkås i Tranøy nestleder og stortingskandidat i 1949 var Hans Stavrand, Sandtorg.
I år er det altså min tur! Jeg er stolt av å være i ledelsen av Norges eldste parti og Venstres neste stortingskandidat fra Troms, i en landsdel hvor jeg har bodd og virket, og som jeg er enda mer stolt av. Venstre skal markere jubileum sentralt på selve Dagen. I Troms starter feiringen med Odd Einar Dørum på fylkesårsmøtet i Målselv 7. februar. Bursdagsgave mottas gjerne i midten av september, slik at det historiske jubileet ender i framtidsjubel.