Her finner du innlegget på Østkantavisas nettside.
Arbeiderpartiets prioriteringsevner
I årets første nummer av Østkantavisa fortsetter Arbeiderpartiet representert ved Jørgen Foss å boltre seg i beklagelser det begynner å gå alvorlig inflasjon i. Det handler igjen om hvordan byrådspartiene og Venstre er den direkte årsaken til alt som er vondt og vanskelig, og hvordan gresset angivelig ville vært så mye grønnere dersom Arbeiderpartiet og SV fikk bestemme over finansene. Det er faktisk ikke helt usannsynlig at det også ville medført bedre vær i fellesferien og mer medvind på sykkelstiene. På budsjettmøtet i Sagene bydelsutvalg før jul presenterte Arbeiderpartiet en lang liste over hva de ville gjort med alle kronene bydelen ville fått ekstra dersom Arbeiderpartiet hadde hatt kapteinslua. Dette er for det første argumentasjon i samme kategori som "hvis tanta di var en hest så kunne vi ridd på a". For det andre er det grovt villedende. Folk kan komme til å tro at Arbeiderpartiet og SV ville prioritert annerledes hvis de fikk lage byens budsjett. Sannheten er at disse to parti rett og slett har en halv milliard mer å rutte med i sitt fantasibudsjett. Og hvor kommer disse pengene fra? De rødes geniale løsning er å øke kommunens gjeld med 500 millioner kroner. Det er på foruroligende mange områder fristende å trekke parallellen mellom Arbeiderpartiet og spillet "Monopol". I dette tilfellet budsjetterer de ikke bare med monopolpenger, men med lånte monopolpenger.
Venstres representanter kom på bydelens budsjettmøte i den tro at debatten skulle handle om bydelens budsjett, men Arbeiderpartiet ville det annerledes. Med rent flertall kan Arbeiderpartiet og SV gjøre akkurat som de vil i bydel Sagene, av et budsjett på i overkant av 700 millioner kroner klarte de kreative røde å flytte på noen hundre tusen.
Alt i alt vitner dette om at Arbeiderpartiet på Sagene er fullstendig blottet for ikke bare evnen til å prioritere, men forståelsen for hva det innebærer å drive med politikk. Politikk handler om å finne de gode løsningene og å gjøre det beste man kan med det man har. Det handler om å prioritere, i både penger, ressurser og gode intensjoner. Det handler ikke om å være best til å fordele skyld, å klage høyest eller love mest.
Når Arbeiderpartiet insisterer på å overskygge de lokale spørsmål ved å trekke bystyredebatten inn i bydelsutvalget, viser de samtidig manglende respekt for lokaldemokratiet og de oppgaver og verdier vi som representanter er satt til å forvalte. Jeg ser frem til et spennende år i bydelsutvalget med gode debatter om lokale forhold og de områder vi som lokale folkevalgte faktisk har myndighet over, og håper Arbeiderpartiet kan være med og se verdien i dette fremfor det å gjøre dårlige coverversjoner av debatter som hører hjemme på andre nivå.
Guro S. Fresvik
Sagene Venstre