Regjeringen har varslet at den vil komme med en krisepakke 26.januar i forhold til å motvirke arbeidsledighet og stillstand i norsk økonomi. Det har skapt forventninger. Hva kan og bør vi kunne forvente i en slik krisepakke? Det bør bli en blanding av for det første direkte bevilgninger for at kommuner/fylkeskommuner/statlige organer kan engasjere private entreprenører og selskaper til økt vedlikehold og nybygging, og for det andre endrete skatteregler, først og fremst for næringslivet, som vil motvirke permitteringer og oppsigelser. Og med den svake kronekursen som nå er synes det ikke å være den samme faren som tidligere med å bruke mer penger innenlands i forhold til at konkurransekraften med utlandet svekkes.
1. Et hovedsiktemål med hele tiltakspakka må være å satse på tiltak som har positiv miljøeffekt og bidrar til å motvirke klimakrisen og vrir forbruk og produksjon over i mer miljøvennlig retning, og mer energibruk over til fornybar energi.
2. Mange kommuner har i den siste budsjettprosessen måttet skjære ned på mange felter i kommunen. Dette har blandt annet gått ut over nødvendig vedlikehold, energiøkonomiseringstiltak som bidrar til å spare penger og miljø på litt sikt, kollektivtrafikkutvikling, trafikksikring og helsefremmende tiltak som gang- og sykkelveier, universell utforming slik at hverdagen lettes for funksjonshemmede. Alle kommuner har antakeligvis mange slike tiltak som umiddelbart kan settes ut på anbud og bidra til å hindre arbeidsledighet blandt håndtverkere/fagfolk av mange slag. Her må man forvente at regjeringen kommer med en slump penger. Dersom regjeringen nå bevilger 10 milliarder til kommunesektoren ville dette bety et stort løft i alle kommuner. Fordelt flatt utover etter folketallet ville dette f.eks. for Porsgrunn bety ca 70 millioner, for Skien ca 107 millioner og for Tinn ca 12,5 millioner.
3. Også i fylkeskommunene foreligger mange uløste oppgaver på de samme områdene. Her dreier det seg i stor grad om videregående skoler og fylkesveier. En tiltakspakke på 5 milliarder ville her betydd et betydelig løft.
4. Også i forhold til vedlikehold og oppgradering av kirker og idrettsanlegg ville 1 milliard til hver hatt stor effekt.
5. Det er i Norge store utfordringer på statens eget ansvarsfelt for kollektivsatsing og riksveier. En satsing på 10 milliarder her ville betydd et løft. Etter min vurdering bør størsteparten av dette gå til jernbaneutbygging, kollektivtransportutvikling i og rundt de store byene, gang- og sykkelveier, rassikring etc. og en mindre del til direkte ny vegutbygging. For Telemark betyr det at det må satses på utvikling av jernbanen, i form av ny Eidangertunnell, sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, videreutvikling av Bratsbergbanen, videre planlegging av høyhastighetsbane, samt trafikksikringstiltak langs riksveier og europaveier, framfor f.eks. en ny firefelts motorveitrase på E 18.
6. For å lette situasjonen for næringslivet må regjeringen foreslå endrete skattevilkår. Dette bør bl.a. skje i form av endring av avskrivningssatsene, slik at man kan skrive av investeringer i form av skattefradrag på kortere tid.
7. Det bør også skje en endring i fradragsmulighetene for forsknings- og utviklingstiltak, ikke minst for miljøretta forskning og utvikling.
8. 2008 var et godt år for mange bedrifter. Det bør derfor innføres en midlertidig ordning som gir bedriftene anledning til å sette av hele eller deler av overskuddet fra 2008, slik at det ikke kommer til beskatning våren 2009, men at skatten kan skyves ett til tre år framover. Man kan på denne måten stå bedre rustet til å møte de dårlige årene som kan forventes nå de første årene.
9. Arbeidsgiveravgiften bør vurderes satt ned. Dette bør umiddelbart gjøres for lærlinger, for å motvirke det man kan forvente framover, at det blir vanskeligere å skaffe lærlingeplasser. Det kan eventuelt gjøres også for andre spesielle grupper.
10. Regjeringen må nå bruke denne anledningen til å satse på bedre vilkår for utvikling og bygging av anlegg for fornybar energi. Når en ser bort fra vannkraft, som vi har naturgitte forutsetninger for, er ikke Norge veldig langt framme i dette feltet. Forskning og tilskudd til videre utvikling av bl.a. bioenergi, vindkraft, bølgekraft, solenergi, jordvarme, må nå endres vesentlig, og likeledes stimuleringsordninger for private energiøkonomiseringstiltak. For å fremme miljøtiltak i husholdningene kunne det vurderes innført fradragsmulighet i personbeskatningen for investeringer i miljøtiltak og energiøkonomiseringstiltak i boliger.
Gustav Søvde
2.kandidat Venstres Stortingsliste