Noen vil hevde at vedtaket i 2006 om å satse på " en balansert utvikling " ved de tre store somatiske sykehusene i Oppland og Hedmark, var en resignasjon av ledelsen i Sykehuset Innlandet. Men kampen om lokalisering av brystkirurgien viser med all tydelighet at den resignasjonen bare var symbolsk. Helt til siste åndedrag ble alle muligheter brukt til å blåse opp Hamar sykehus for å vinne kampen om investeringsmidler i Helse Sørøst. Men bare få dager etter at flertallet i styret i Sykehuset Innlandet vedtok flyttingen, satte styret i Helse Sørøst foten tungt ned for investeringsmidler til nybygg ved Sanderud (Hamar). Først i køen står 2 andre sykehus, i Østfold og Lier (Drammen). Tidligst i 2016, hvis det er noen penger igjen, kan Helse Innlandet komme i betraktning.
Det er altså først nå at ledelsen og flertallet i styret i Helse Innlandet "satt på plass" av et overordnet organ med tanke på utnyttelse av eksiterende ressurser (bygningsmasse), og dermed til en viss grad også framtidig funksjonsfordeling. Sykehusene i Oppland har så god bygningsmasse at de må utnyttes, sier styret i Helse Sørøst. Vi kan dermed håpe at vi sett den siste dragkampen om sykehusfunksjoner mellom Hedmark og Oppland på en stund.
Men helt sikre skal vi ikke være. Og uansett, så er det nå Plan B skal settes ut i livet. Ikke bare for sykehusene og pasientene i Oppland, men for hele helsetilbudet og den framtidige utviklingen av Oppland blir denne Plan B svært viktig. Da bør vi starte med ett krav, to blanke ark og tre tydelige forventninger.
De to blanke arkene er ny direktør og ny styreleder. Torbjørn Almlid har allerede sluttet som direktør. En ny direktør kommer derfor uansett. Men det er ikke uvesentlig hvem det blir. En ny direktør med slagside på Hedmark og storsykehus som parole vil være lite strategisk. Det ene kravet bør derfor være at den nye direktøren skal ha helsefaglig forankring og ikke bli ansatt i kraft av en politisk påskjønnelse.
De tre tydelig forventningene må være at Oppland skal få samme økonomiske muligheter som Hedmark, at det politiske Oppland blir lyttet til og at Samfunnspanelet avvikles. I stedet for at fylkestingene i Oppland og Hedmark reiser fylkene rundt og sitter og lytter på andre, må Fylkestinget bli en arena som andre lytter til. Det er valgt av folket og skal være den ledende utviklingsaktør. I lys av dette er det svært bekymringsfullt at vi har en politisk ledelse i Oppland bestående av Innlandsdrømmere mer enn Opplandsforkjempere. Krfs Anne Marie Bagstad Jøranli representerer, dessverre, en av drømmerne. Til tross for at hun også sitter i Helse Sørøst sitt styre og til fulle bør være inneforstått med realitetene, fortsetter hun i GD 18.desember 2008 å drømme om ett storsykehus på Hamar. Nå må også den politiske ledelsen i Oppland bli med på Plan B.