– Det har vært lite entusiasme å spore fra regjeringshold når det gjelder å levere i klimapolitikken gjennom å følge opp det som er avtalt i klimaforliket. Derfor krever Venstre sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti at regjeringens krisepakke må inneholde en fullstendig oppfølging av klimaforliket. Vi lanserer også ytterligere tiltak for å forsterke miljøsatsingen utover klimaforliket, legger han til.
Kravene til regjeringens krisepakke inneholder både krav til tiltak som fremmer klimamålsetninger, målrettede tiltak som skal styrke konkurranseevnen til bedriftene og sikre sysselsettingen.
Forventer klima- og miljøsatsing
– Miljøvernminister Erik Solheim tok til orde for grønne krisepakker i sin tale til klimamøtet i Poznan like før jul. Dette forventer vi at regjeringen følger opp på hjemmebane. Venstre har forventninger til at minimum halvparten av tiltakene i regjeringens krisepakke får en grønn innretning, avslutter Kvassheim
Her er hovedprofilen i miljøkravene fra Venstre, Høyre og Kristelig folkeparti til regjeringens krisepakke:
– Hele klimaforliket må følges opp, spesielt tiltak for å styrke investeringer i fornybar energi og energiøkonomiseringstiltak.
– Legge om skattesystemet i mer miljøvennlig retning slik at for eksempel investeringer med påviselig miljø- eller klimaeffekt premieres med høyere avskrivningssatser.
– Økt satsing på miljørettet FoU. I klimaforliket har regjeringen forpliktet seg til å legge fram en opptrappingsplan for klimaforskning i løpet av 2008. Det har ikke skjedd.
– En utvidet SkatteFunn for miljørettet forskning.
– En ambisiøs satsing på fornybare energikilder (som vindkraft) og energisparing som utløser mange av de gode prosjektene som ligger på vent. Klimaforlikets punkt om at støtteordningen for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder frem til en avtale med Sverige om grønne sertifikater er på plass må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt må følges opp.
– Økte innvesteringer i, og forskutterte tilskudd til kollektivtransport i og rundt de store byene, jernbaneutbygging, gang/sykkelveier, rassikring og vegprosjekter som er gjennomførbare på rimelig kort sikt.
– Ulike tiltak for å stimulere til hurtigere utskifting av bilparken i mer miljøvennlig retning gjennom avgiftsendringer (reduksjoner) og øvrige incentivordninger. For eksempel må klimaforlikets punkter om gratis offentlig parkering for hydrogenbiler og gode vilkår for bildelingsordninger gjennomføres.