– Situasjonen er svært bekymringsfull. Hva vil statsråden nå gjøre for å øke presset på å få redusert disse utslippene? spurte Venstres Vera Lysklætt.
Solheim uttrykte sterk bekymring for en femdobling av forurensinga og ga ros til Lysklætt for å bringe denne saken inn for Stortinget.
– Det er også veldig bra at Stortinget følger godt med når det gjelder utviklingen av moderniseringsprosjektet ved nikkelverkene i Petsjenga på Kola, og dermed bidrar til å holde oppe det politiske trykket i saken, svarte Solheim.
Ingen miljøgevinst
Han viste videre til at avtalene som ble inngått i 2001, hadde som mål å redusere utslippene av svoveldioksid og støv med tungmetaller fra nikkelverkene i Zapolyarny og Nikel til nivåer som sikret helsa og som naturen på begge sider av grensa kunne tåle. Forutsetningene nå er at de fastsatte miljømålene om 90 pst. reduksjon i utslippene skal være nådd i 2010. Eierskifter i selskapet, tidkrevende utredning av ulike tekniske løsninger og strategiske vurderinger om framtidig struktur for nikkelindustrien på Kola, har gjort at prosjektet har blitt utsatt og nå neppe kan gjennomføres innen tidsfristen.
– Miljøgevinsten ved det norskstøttede moderniseringsprosjektet ser derfor ikke ut til å bli realisert, sa miljøvernminister Solheim.
Ifølge Solheim har Norilsk Nikel-konsernet vedtatt å bygge briketteringsanlegget i Zapolyarny, men det foreligger ikke noe formelt vedtak om hva som skal skje med smelteanlegget i Nikel. Miljøvirkningene av alternative løsninger er uklare, selv om representanter for selskapet forsikrer om at de alternative løsningene vil møte de norske miljøkravene.
– I mellomtiden har utslippene av svovel minket, mens nedfallet av tungmetaller fra virksomhetene på Kola har økt betydelig. Jeg er enig med representanten Vera Lysklætt i at dette er svært bekymringsfullt og selvsagt stikk i strid med norske interesser, sa Solheim.
Det er naturlig at det økte nedfallet av tungmetaller over Øst-Finnmark uroer befolkningen. Fylkesmannen i Finnmark har derfor arrangert folkemøte om situasjonen. Det gis kostholdsråd, bl.a. når det gjelder inntak av reinsdyrkjøtt, og det skal settes i gang utvidede undersøkelser av bær og kjøtt med tanke på tungmetaller og andre miljøgifter.
Det er Norilsk Nikel-konsernet og russiske myndigheter som har ansvaret for at utslippene fra nikkelverkene på Kola reduseres til et nivå som mennesker og miljø kan tåle. På vår side har vi styrket miljøovervåkingen i grenseområdene fra 2008. Opptrappingen fortsetter i år, med etablering av nye luftmålestasjoner for måling bl.a. av tungmetaller, og omfatter også styrket samarbeid med russiske myndigheter. Dette vil gi oss et bedre grunnlag for å fortsette trykket mot selskapet og russiske myndigheter slik at sluttresultatet kan bli tilfredsstillende også for norske interesser.
– La meg også si at det skader overhodet ikke — tvert imot — at disse sakene bringes opp i Stortinget. Det bidrar nettopp til det trykket som må være mot russiske myndigheter og selskapet, for at dette skal bli forbedret, sa Solheim.
Reinkjøtt, bær og fisk
Lysklætt viste til at folk i Øst-Finnmark generelt, i Sør-Varanger og i Pasvikdalen spesielt, er bekymret.
– Det er av hensyn til dem jeg tok opp denne saken, både i juni i fjor og nå i dag igjen, ettersom vi nå nylig har fått nye opplysninger om dramatiske utslippsøkninger, sier Vera Lysklætt .
– Tungmetaller kan være svært helseskadelig for mennesker, og konsentrasjonene øker gjerne i næringskjeden. Hvordan mener miljøvernministeren at befolkningen som bor i denne delen av Finnmark, som har stor forurensning, skal forholde seg til å innta f.eks. reinkjøtt, bær og fisk, som i dag er en viktig del av kostholdet til alle som bor her? spurte Lysklætt.
– Det ene vi kan gjøre av ensidige tiltak på norsk side er å foreta målinger, overvåke situasjonen og gi kostholdsråd. Den sterke anbefalingen til folk i området hvor dette nedfallet kommer, er å følge de kostholdsråd som norske myndigheter gir. De er basert på faglige vurderinger. Den sterke anbefalingen er å følge de rådene som gis. I tillegg må vi øke trykket mot russiske myndigheter for å hindre dette nedfallet. Vi må altså arbeide med to ting samtidig — både med det vi kan gjøre i Norge, og med et økt politisk trykk mot Russland, svarte Solheim.
Etterlyste nye miljøinitiativ
Lysklætt viste til at om et år går fristen ut for Nikel-verket til å benytte seg av de 270 mill. kr som Norge bevilget i 1990, og som skulle gå til rensing av dette anlegget i Nikel. Disse pengene står fortsatt ubrukt. Norge har i årevis forsøkt å få russerne til å redusere forurensningen fra Nikel-verket, men har altså ikke nådd fram.
– Hva tror statsråden er årsaken til det? Og hvilke nye tiltak vil Regjeringa iverksette for å få til en løsning? spurte Lysklætt.
– Vi har i dette tilfellet stilt betydelige pengesummer til rådighet for å kunne lette situasjonen, men pengene er altså ubrukt. Vi må videre se på om disse pengene kan komme til en anvendelse eller om det ikke er tilfellet. Men vi har ingen mulighet til instruksjon, verken i Moskva, London eller andre steder, svarte Solheim.